tirsdag 21. desember 2010

heisann

for de av dere som begynner å lure på om jeg har dødd av sorg etter jeg kom hjem fra London, så har dere nesten rett - det er ganske drit å ikke være i London enda, men joda, jeg lever enda. men bloggingen blir det ikke stort bedre med av den grunn. det har gått ganske så i ett etter at jeg kom hjem - masse masse Kiwi (som jeg egentlig syns er litt gøy, er skikkelig Kiwijente merker jeg!), konfisene mine har hatt opptreden så der var det litt treningen (men gjett om de rulte kirkekonserten med dansen sin :D) og så ikke minst musikkteateret jeg har kommet tilbake til. skal jeg ramse opp alt det lille tidsfyllet også får man ting som julegavehandling og -pakking, DNS, Romerike og mye mer, men det gidder jeg ikke. jeg vet ikke helt når jeg kanskje kan komme i gang igjen med blogging, er en del som skjer, og tør ikke love noe. i morgen skal jeg iaffall på julekonsert og kos med dramafolk :) råkult! så er det JUL, så er det fest hos Kat (hvor Madde og jeg tenker å leke bartendere), La Cage aux Folles og kanskje Hakkebakkeskogen, NYTTÅRSAFTEN og så var vi plutselig i 2011! heihå, tiden flyr. jaja, det var iaffall en kort oppdatering, skal prøve å skjerpe meg på bloggfronten :)

fredag 3. desember 2010

farewell, goodbye

fuck it, screw the world. the time of my life has come to an end.

i går var siste dag av EBS-kurset, og i dag er siste dag i London. i morgen tidlig (eller rettere sagt i natt) bärer det av sted. og nei, jeg vil ikke hjem, ikke i det hele tatt!

jeg har akkurat hatt den beste tiden i mitt liv. jeg har gått et råkult kurs på en kjempegöy skole, jeg har fått en sykt göy utdanning, jeg har fått mange nye venner som jeg på ett vis har blit knyttet til på en helt annen måte enn alle mine andre venner (fordi vi har bokstavelig talt bodd oppå hverandre 24/7 i fire uker), og jeg har hatt de beste, kuleste og dyktigste lärerne du noensinne kan finne! hjemme venter jobb, stress, mer jobb og mer stress. ganske enkelt å si hva som frister mest!

vel, det er ikke stort å gjöre. as they say; all good things come to an end. unfortunately this end is a bit too early.