NYTT LIV

Følg meg videre på

MIN NYE BLOGG

no easy goodbye

Jeg innser nå, helt plutselig, at herlighet så hjemlengsel jeg kommer til å få idet jeg må si hade til familien når jeg skal reise. Jeg har bare tenkt på hvor fantastisk reisen skal bli, og hvor mye jeg skal oppleve, og tenkt at alt skal gå bra. Og det skal det! Og når jeg bare er der, tiden kommer sikkert til å gå altfor fort til at jeg nesten får tid til hjemlengsel! Det er bare det å ta farvel. Mellomleddet mellom det trygge, tidvis kjedelige livet her hjemme, og det spennende nye jeg skal oppleve! Men det må jo gå, det og.

Og ja, reise skal jeg. Det er ikke bestilt enda, og alt er ikke bestemt enda, men jeg er nærmere en plan enn jeg noensinne har vært. Nå må den bare finjusteres. Informasjon må innhentes, detaljer må utføres, så skal alt lappes sammen. Og SÅ - så skal dere få være med på reise. Når ting er klart, da starter alt på nytt. Ny blogg er da på plass, og dere skal få vite ALT (kanskje?) som skal skje fremover. Heldige dere. Ah, ting skal bli så fint, jeg gleder meg! Det var bare det mellomleddet, da.

TRENING

Jeg er så vanvittig glad for at jeg har begynt å trene! Det gikk treigt i begynnelsen, ingen tvil om det, og selv om det også da var deilig når det var gjort, var det et STORT tiltak å komme meg opp av sofaen - så det første halve året jeg hadde medlemsskap på Nr 1 Fitness var jeg der oppe MAKS 10 ganger. UTROLIG tungt å komme i gang, og når jeg først begynte å komme i gang, møtte jeg gjerne på en uke hvor det bare var umulig å få tid til trening, og da var jeg tilbake til start igjen. Så nei, det var langt i fra lett i begynnelsen, det er et tiltak, men det er bare én liten kneik du skal over, så er du der.

Nå.. nå trener jeg nesten hver dag. Litt varierende selvfølgelig, men minst 3-4 ganger i uken, og da er det gjerne to timer i slengen, om ikke enda mer. Kommer helt an på timeplanen! Jeg trener ikke mot et konkret mål, har ingen planer om å gå ned i vekt eller kunne løfte så og så mye. Jeg trener kun fordi jeg liker det, og fordi jeg synes det er kjekt! Og så er det selvfølgelig greit å holde seg i form, skal ikke legge skjul på det. Men det er klart, når man trener såpass mye, har man jo lyst å se litt resultater av det, annet enn at jeg har det gøy! Så litt mål blir det likevel. Og litt pushing skal til. Men det er jo litt av poenget, er det ikke? :)

Happy, svett, ekkel kjerring etter trening, yeah!

Ja, jeg har akkurat vært på trening, og hadde litt adrenalin/energi igjen som bare måtte få litt utløp gjennom bloggen! Mehe. 

HØSTKOS

Skikkelig høst skal vel være nesten storm, og det er da høstkosen er best, men selv på en fin solskinnsdag som denne blir kvelden mørk, og da ser man ikke forskjell på regn eller ei. Sånne dager er så gode, når man bare bruker de rett! Sitte i sofakroken, surret inn i ullpledd, med en kopp enten kakao eller te å sippe på. Koseprogram på TV, en god bok eller noe håndarbeid å konsentrere seg om. Og ikke minst tøflene på beina. Åhh, så kos.
Eller en annen vri; en fin og god søndagskveld hos familien, med varme, hjemmebakte boller og en kopp te eller kakao. Aleine eller sammen med andre, kos er kos. Og høstmørket er kos. Samme hvor mye jeg elsker vår og sommer; høstkosen er jaggu meg god, den og!

kræsj

Jaja, så skeier vi helt ut i dag, da. Har man en kake som går ut på dato, og mamma sine nybakte skoleboller, og de man vagt håpet skulle komme og hjelpe å spise opp ikke kan, ja da må man ta saken i egne hender - man kan jo ikke la slike godsaker gå til spille, uansett hvilken dag i uken i dag. Og det er jo ikke det verste man kan putte i seg heller, da.. Sier vi. Pøtt sann. Nå er det så høstete ute, at man reint fortjener å sitte innpakket i teppe i sofakroken, kose seg med kaker og kakao, og ikke minst en god dose tv og litt håndarbeid. Man må gjøre det beste utav hver dag, livet er for kort til noe annet :)

1 år

I går var det et år siden Per-Erik Burud, eller Kong Burud som jeg ofte har kalt ham, døde. Jeg husker fremdeles sjokket jeg fikk da jeg leste mailen som var sendt ut om at han var meldt savnet etter en båtulykke, og jeg kommer ikke til å glemme det med det første. Jeg hadde, som veldig mange andre kiwianere, aldri møtt ham, likevel tok jeg det tungt. Han var en så engasjerende og energisk leder, at i hele verden tror jeg ikke det finnes en eneste person som ligner ham. Han var så unik, han var så spesiell, og han kan aldri ersattes! Vi hadde aldri vært der vi er i dag uten ham!

Jeg tenkte ikke mye når jeg så mailen, ble bare veldig sjokket, og litt småfortvilet fordi det nesten bare var nye ansatte på jobb, og ingen jeg kunne snakke om det med, siden ingen av de var kommet såpass inn i gamet at de visste særlig mye om ham. Jeg bare visste at om dette kom til å ende negativt, som det bare ikke kunne, hadde vi mistet den mest unike og engasjerende lederen man kunne finne. Det var ikke før jeg kom hjem og pappa sa "vi skal klare oss uansett" jeg tenkte over hvilke konsekvenser det kunne ha for kjeden og arbeidsplassen jeg er så uendelig glad i! Hva er vel KIWI uten Per-Erik?

Men det var aldri noen tvil om at vi skulle stå på videre. Vi må jo hedre kongen på haugen, og vise at alt arbeidet han har gjort fortsetter å gi resultater. Og det klarer vi! Vi skulle bare så veldig gjerne hatt kongen vår med en stund til.

I år ble Superkiwiaden arrangert for andre gang. En stor del av grunnen til at jeg i fire år har gledet meg til den som en liten drittunge, var for endelig å "møte" Kong Burud. Det fikk jeg altså ikke. Likevel ble det et utrolig arrangemenet, for det skal han jaggu meg ha; han inkluderte og tok vare på sine ansatte som bare det! Det hadde jo ikke blitt noen Superkiwiade uten ham.

Kjære, gode Per-Erik, kongen på haugen. Vi skal aldri glemme deg.

SUPERKIWIADEN 2012

Kom hjem fra Superkiwiaden 2012 for noen timer siden, og FY SVARTE! Jeg vil bare tilbake. Har hørt Vaya con KIWI på repeat x antall ganger nå, bare sånn for mimringens skyld. Det er den desidert beste helgen jeg noensinne har hatt!

5800 grønne kiwianere samlet på ett sted, det kan jo ikke bli annet enn bra. Og med det NYDELIGE været vi hadde i tillegg?! Så utrolig heldige vi var! Slappe av nede ved stranden/bryggen, spille sandvolleyball, løpe i "baller" på vannet og bare nyte været og hverandre... Den tiden det ikke skjedde noe da, og det gjorde det basically hele tiden!

Det var konserter, underholdning, kåring av årets KIWI-butikk, moteshow med lansering av de nye uniformene, trekning av sykler og turer til Madagaskar med UNICEF, litt faglig input, og selvfølgelig fest og moro! INGEN kan feste som oss kiwianere :) Så var det vel også et ganske stort høydepunkt, spesielt for enkelte, når Ole Gunnar Soslkjær dukket opp! En legende er han, ingen tvil om det!

Fine gjengen vår fra Kiwi Tertnes!

Jeg elsker KIWI. Jeg elsker jobben min, og jeg er så utrolig stolt over å få jobbe i en så utrolig sprek bedrift! Jeg kunne aldri tenke meg å jobbe i en annen dagligvarekjede enn KIWI - for det første er kiwianere sånn ca de kuleste menneskene du kan møte på, og i tillegg er vi DEN gode KIWI-familien. Jeg har liten tro på at noen annen kjede har et så godt samhold butikkene imellom, og jeg VET at ingen er så rå som oss! Vi står på 200% hver dag, og det går så det synger! KIWI er blitt min livsstil. 

Tusen, tusen takk til både KIWI og alle kiwianere for at dere er som dere er, og ikke minst for en FANTASTISK helg! Gleder meg til jeg blir butikksjef og det er kiwiade hvert år!