valgets kvaler

Noe av det verste jeg vet er når jeg må bestemme meg for ting. Jeg lever etter prinsippet "jeg gjør det jeg vil der og da, og angrer ikke på noe jeg gjør - for hva er vel vitsen med å angre på noe jeg valgte, når jeg på den tiden valgte det jeg hadde mest lyst til da?", og det fungerer egentlig utrolig bra! Men så kommer et ørlite problem.. Hva gjør man når man skal velge mellom to ting, og du virkelig ikke aner hvilke av de to du skal velge? Det er ikke en liten magefølelse en gang som tynger litt på den ene..? Da kan jeg jo ikke lenger tenke at "jeg kommer i hvert fall ikke til å angre på det senere, for det er dette jeg vil nå!", for det er jo ikke bare det jeg vil! Det verste er at jeg kan ikke gi alt for å fortsette å ha begge alternativene, for det kan ende opp med illojalitet ovenfor den ene parten.. ååhr, hvorfor kan ikke livet bare være enkelt?

HOLDER DET MÅL?

Og jeg visste ikke
Hvor sterkt jeg kunne elske
Før fingrene mine skalv av uro
Uro for deg

Hjernen min løp løpsk og skrek
Hva skulle jeg gjøre?
Du må være ensom der borte
I mørket
Og i all ufortjent smerte

Jeg vil nå deg, klemme deg, stryke deg over håret
Du vet at det er sant
Det vet du

Og jeg gjorde i alle fall noe
Jeg prøvde
Men holder det mål

- Amy
(fra Sofia Åkerman; 'Sebrapiken')