nei sjå på da du!

Hey dere, nå skjer det ting her! Endelig skjer det noe littegrann småinteressant i livet til Camilla, ikke bare vanlige rutiner :) ikkje gale!

For det første, i morgen skal jeg og Gjerden på tidenes roadtrip! To KIWI-glade sjeler på tur ut til de beste av de beste KIWI-butikkene i regionen, for å få litt inspirasjon til våre kjære butikker! Ikke minst skal vi hilse på Supersagstaden! Ditta vert knas :D

Nummer to; Camilla skal bli sporty. Jeg har offisielt meldt meg inn på Nr 1 Fitness i Åsane, og skal på torsdag på min første treningssentertime! Yoga med Karoline og forhåpentligvis Reidun, det må jo bare bli bra! Sykt fett at jeg ikke har trent på to år, da...

Det siste, viktigste og beste: Om fem dager drar jeg til LONDON <3 Søndag flyr jeg fra trauste Bergen, avgårde til mitt høyt elskede London! Skal først ha noen dager i Orpington, Kent hos min tante og onkel med mamma og min søster, før de drar hjem igjen onsdagen. Da suser jeg avgårde til hjertet av London og blir der resten av uken! Og toppen av kransekaken? Min kjære Katie har latt meg bo hos henne og roomien, så jeg slipper bo på hostellet (selvom jeg nesten savner hostellet litt). Ahh, jeg gleder meg <3

Så, ja. Det var News of the life of Camilla. Woop woop :D

london

kjæresten min. byen min. hjemmet mitt.

jeg elsker deg. du vil alltid være der, klar for å ta imot meg. du yrer av liv og oser over av kultur. du lar mennesker drømme. du er fantastisk om dagen, og verdens nydeligste by night. du feiler aldri.

jeg sverger, jeg skal gifte meg med London. jeg blir aldri lei, og savnet kommer så snart jeg ikke er der. det finnes ingen bedre by. intet bedre sted.

det er et helt år siden jeg dro dit sist. da var jeg der en måned, og det var antakelig den beste måneden i mitt liv. fy som jeg savner det.






min for alltid. <3

Firework

Trykk HER for den kuleste versjonen av Firework du noensinne har sett før! Litt sykt at det går an i grunn

Word by Word

Word by Word

Over her ligger link til 17 år gamle Marte sin blogg. Marte ble skutt i hodet i tillegg til å miste bestevenninnen sin på Utøya 22. juli. Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle finne noen som kunne skrive så bra, så sterkt, om noe så utrolig forferdelig. Jeg kom innpå bloggen ved en tilfeldighet, men der har jeg blitt sittende den siste timen, halvannen, og lest hvert eneste ord og sett hvert eneste bilde hun har publisert etter tragedien. Fy søren for en jente!

Martes Utøya

Egentlig anbefaler jeg å lese alt, men innlegget jeg har linket til over er spesielt. At en person kan klare å skrive så sterkt om noe som har preget henne så veldig? Jeg fatter det ikke.

Dagens nedsig

... når du går og utsetter å lage middag hele dagen fordi du egentlig ikke er så veldig sulten, og når du så bestemmer deg for at nå kan det være på tide med mat, finner du ut at retten du skal lage skal stå i ovnen i ca en time... ugh.

T-T-T-Tertnees

Jeg liker det når jeg endelig finner noen som har akkurat like tanker om jobben som det jeg har. Folk som liker masse ansvar, liker å jobbe og få butikken strøken, og som ikke kan fordra folk som bare surrer. Jeg jobber aldri så bra som når jeg jobber sammen med sånne fantastiske folk! Yeah

Idag var btw en av mine gamle kunder og handlet hos meg på Tertnes! Koselig :D jeg trives på Tertnes, og kundene her er kjempeflotte, men jeg må innrømme jeg likevel savner de gamle kundene mine som jeg nå har kjent i omtrent tre år! Så når det kom et kjent Indre Arna-fjes innom og sa hei ble dagen min hakket bedre :-)

Ja, jeg begynner virkelig å få det fint på Kiwi Tertnes!

Btw, funfact; dette er innlegg nr 200. Woop woop! Jeg skal vurdere å begynne å bli flink å oppdatere bloggen min igjen.. Lover derimot ingenting.

vil... vekk... nååå

jeg er nå (ok, for en uke siden, da) hjemme fra verdens fineste Dublin, og jeg vil ikke være her mer! jeg vil ut og reiseee! skal jeg sitte i ekle, kjedelige Bergen, som jeg egentlig ikke liker, og råtne vekk på Kiwi? Når hele vide, vakre verden er der ute og venter på meg? usj.. hater at jeg har vært så trangsynt og levd i min egen lille Kiwi-boble tidligere. takk for meg.

FINESTE SANGEN! <-- Trykk

legendary

aaah, tidenes KIWIfest tok plass på Frekhaug igår, hos verdens beste Henriette! hun har jo sluttet nå, og det samme gjør Thomas om halvannen uke, så da var det naturlig å ha en helt awesome avslutningsfest, som det jo også ble! jeg har virkelig verdens beste kollegaer, både er alle kanonflinke på jobb og jobber godt ilag, i tillegg er de verdens beste å være med, for ikke å snakke om å feste med! synes rett og slett skikkelig synd på meg selv for at jeg snart slutter, fordi jeg har så fantastiske kollegaer der jeg er nå. men feste ilag skal vi likevel fortsatt få til :-D det beviste festen i går at vi rett og slett ikke kan la være!

changes

Det har vært mye rot, kaos, hemmeligheter og jegvetikkehva i det siste når det gjelder mitt Kiwi-liv. Mange tanker som har surret, valg jeg har måttet ta og jeg har ikke egentlig kunnet snakke med noen om det. Nå, derimot, er vel alt på stell og bestemt, jeg vet mer hva som skjer, og på samme tid er jeg enda mer usikker. Men nå kan jeg i alle fall dele det med dere!

For en god stund siden fikk jeg vite at sjefen min gjennom godt over to og et halvt år skal gi seg. Han flytter til østlandet, og vi trengte en ny sjef. At pappa lenge har ønsket seg vår butikk har vel aldri vært noen stor hemmelighet, likevel streifet det ikke tankene mine at han kom til å søke. Ikke før han spurte meg om mine tanker om saken. Tingen er at Kiwi har en policy på at nære familiemedlemmer (far og datter f.eks) helst ikke skal jobbe i samme butikk, i alle fall ikke der den ene er sjef. Saken her ble altså at for at min far skulle kunne få butikken han har drømt om, måtte jeg si meg villig til å bytte butikk. Jeg har nå innfunnet meg med det, og synes forsåvidt det er helt greit, men ærlig skal jeg være - første kveldene var det sårt å tenke på at jeg skulle slutte på den butikken jeg har vært med å åpne, som jeg har så kjært forhold til og hvor jeg nå har jobbet i snart tre år. Man føler jo en viss tilknytning til butikken når det er sånn at kundene kommer og spør meg om ting selv de dagene jeg har fri og er inne og handler med mamma! Da har man vært der en god del.

Sjefen min skal altså slutte, og pappa har fått hans jobb. Dermed skal også jeg slutte - om jeg fortsetter i en annen butikk eller slutter helt har jeg ikke bestemt meg for enda. Så i dag fikk vi svaret vi har ventet på; nå skal også vår assisterende butikksjef slutte, da flinke, flinke hun har fått jobb som butikksjef på en annen butikk! Hun er så rå :-) Nå blir det altså mye utskifting og masse mye rart som skjer.

Det jeg virkelig sliter med nå er å bestemme meg for hva jeg vil. Skoler har jeg søkt, men er vel det jeg er minst keen på nå. Valget nå for tiden står hovedsakelig mellom å enten dra ut og reise og oppleve verden, noen måneder eller år, alt etter som (så klart jobbe litt underveis når jeg trenger penger), eller bli i Bergensområdet og jobbe med oppover i Kiwi! Det virker kanskje ikke som et vanskelig valg, men jeg skal love dere at det er det!

Beklager et relativt kjedelig innlegg, men sånn ble det nå. You'll survive :-)

SARAS NØKKEL

"Saras nøkkel" kommer snart på kino, hvis ikke den allerede har kommet ut, og jeg er så hinsides usikker på om jeg skal se den eller ikke! Jeg har lest boken, og den er utrolig bra - noe av det beste jeg har lest noen gang. Anbefaler den på det varmeste! Men så er det dette her med filmatisering av bøker. Jeg er så utrolig redd for at jeg skal gå på kino og se den, og så er den enten ikke så bra som jeg håpet, eller at den ødelegger mine bilder av hvordan fortellingen var - alle tolker jo forskjellig, og lager forskjellige bilder av personer, steder osv. Jeg har lyst å huske Saras nøkkel slik jeg så den for meg da jeg leste den, men jeg er også litt keen på å se hvordan de har gjort det og hva de har fått til. What to do?

make-uuup

idag slo krisealarmen ut for fullt; jeg fikk ikke en eneste dråpe ut av foundationen min, SÅ tom var den. hva gjør man da? jo man drar til byn og kjøper sminke for 900 kr. say what? ja. jeg fant ut at når jeg først skulle ha ny sminke, skulle jeg ha noe skikkelig, så nå har jeg skaffet meg herlig foundation fra Lancôme og en, forhåpentligvis, god rouge fra Clarins. For ikke å snakke om en heise dyr foundationkost fra Clinique, da! Så nå skal jeg bli så fin, at. Aiai!



btw; nei, jeg fikk ikke operasjonen, men hånden er heldigvis, tror jeg, på bedringens vei.

spenningen stiger

jeg eer så spent på torsdag! forhåpentligvis får jeg da min lenge etterlengtede operasjon, men det er sannelig ikke godt å si!

jeg var på undersøkelse på sykehuset for et eller halvannet år siden, hvor vi konkluderte med at jeg skulle få operasjon. allerede da var det gentlig kluss - innkallingen til undersøkelsen fikk jeg i posten i totiden, samme dag de ville hatt meg på time klokken ti! slike feil kan så klart skje, men da er det litt irriterende at når du kommer til en måned senere er legen din sint fordi du ikke dukket opp på forrige time. like what could i've done? uansett, jeg skulle da få operasjon. det tok vel nærmere et halvt år før jeg fikk brev med time til operasjon - en gang i midten av mars. den timen passet ikke, siden vi skulle til London med klassen under en uke senere, og det hadde vært kjipt om noe skjedde med såret. jeg sa jeg veldig gjerne kunne tenke meg time i mai, og hun hørtes positiv ut - men ingen innkallelse kom. for en drøy måned siden kastet jeg alle papirer jeg hadde fått i forbindelse med operasjonen, siden jeg helt hadde gitt opp håpet på at jeg noen gang ville få den - da hadde det tross alt gått elleve måneder! bare en uke senere ringer de fra sykehuset - var jeg fortsatt interessert i operasjon? omg, JA! så nå skal jeg altså på ny undersøkelse på sykehuset på torsdag, så tar vi en vuredering da om jeg skal operere eller ikke - en eventuell operasjon skal, ifølge hun jeg snakket med, skje samme dag, så nå er jeg spent! håperhåperhåper at jeg får den, så jeg kanskje endelig kan bli kvitt kulen og smertene for godt! aaaah.

pekefingermangel

Kiwi tærer på hendene mine, og i dag har det gått over stokk og stein. Hver en dag setter sine merker på hendene, i form av tørr hud og uendelig mange kutt fra kniver, papp, plast og hva annet jeg måtte ta i. Jeg er såpass vant til dette at jeg ikke lenger bryr meg, et sår her og der gjør ingen skade, og blør det finner jeg et plaster og fortsetter arbeidet. I dag slo det derimot alle høyder. Jeg skulle fylle på mynter i kassene, og folk flest pleier vel å kakke myntrullen i to og så presse ut pengene, men sjefen min har lært meg en annen metode; ta kniven og skjær gjennom papiret, og tøm pengene utav. Not a good idea! Myntrullen er jo rund av form, og å skjære på noe rundt er ikke alltid bra - kniven glipper, og angriper fingeren i stedet. Kuttet går dypt, og blodet sildrer uten stopp. Kjempedeilig! Når man da senere også klarer å få et skarpt stykke hard plast kilt under neglen på den andre pekefingeren, står man plutselig uten noe særlig god funksjon i de to mest funksjonelle fingrene. Det funker ikke helt, det! Så np sitter jeg altså og skriver på tastaturet med alle fingrene - bortsett fra pekefingrene! Kjennes sykt rart.



Må bare påpeke at det ikke er sånn at verden stopper opp for meg bare fordi jeg har vondt i to fingre - jeg fortsatte å jobbe for fullt, jeg tenker bare de skal få litt fred nå i kveld :-) mihi.

i'm not a robot

jeg har lenge tenkt å skrive et innlegg om et par tanker jeg har gjort meg når jeg står i kassen på Kiwi, men dere vet jo meg og blogging. så hin dagen var jeg på Ena sin youtubeprofil, der hun jaggu meg har laget video om akkurat noe av det jeg tenker; at av og til står du der og føler at kundene tror du er en robot, og ikke et menneske, som bare skal stå der, klar til å gjøre alt du vil de skal. de snakker i telefoner, du prøver å spørre dem om ting som er nødvendige å spørre om uten å avbryte deres telefonsamtaler, mens de overser deg for så å bli irriterte når de ikke får poser, som du gjerne har prøvd lenge å spørre om de vil ha. siden hun har vlogget om dette, er det ikke vits at jeg blogger, så anbefaler egentlig folk å ta turen inn og se vloggen hennes; EENISH; BOUNCE.

en veldig viktig ting for meg å få sagt er at jeg ikke har noen kunder jeg bærer nag til; jeg kan faktisk ikke komme på en eneste kunde jeg misliker, alle er veldig hyggelige, det hender bare en gang i blant at man blir litt irritert. men som regel blir jeg i godt humør av å treffe på og prate med kundene, og jeg stortrives på Kiwi.

vi er på en grønn planet

jeg har et rart liv, jeg tenker rare tanker, jeg tar rare valg og jeg har merkelige alternativer til fremtidsplaner.

jeg klarer jo aldri å bestemme meg for hva jeg skal gjøre videre, og på sett og vis bryr jeg meg ikke så altfor mye, jeg tenker jeg kan ta det litt som det kommer, men det er jo en smule irriterende å ombestemme planene mine omtrent hver dag!

på den ene siden tenker jeg at om jeg vil reise og oppleve verden, er det NÅ jeg har tid til det, og har derfor litt lyst til det - om det bare blir å flytte til London for en stund, eller faktisk reise litt rundt omkring og se hvor jeg ender.
på den andre siden tenker jeg at det kanskje kunne vært greit å komme i gang med studier og få det unnagjort og få meg en utdanning, meen så er det det å være motivert, og ikke minst bestemme seg for studieretning.
i tillegg har jeg begynt å leke meg med tanken på å prøve å jobbe meg oppover i Kiwi, som jo på en måte virker som det enkleste (ingen store valg å ta, ikke masse søknadsstyr, og jeg kan egentlig fortsette det livet jeg nå lever uten å gjøre store endringer med det første), i tillegg til at jeg faktisk stortrives på Kiwi og ikke egentlig ser noe negativt med å jobbe der når jeg trives så godt som jeg gjør. (og om jeg skal det, bør jeg bare fortsette oppover nå, siden det er nå jeg er i Kiwi og er i siget, nå jeg har en sjef som er mer enn villig til å hjelpe meg oppover, og ikke minst nå jeg har lysten til det) problemet der er bare at... vel, reise rundt verden eller bli i Kiwi? det er jo ikke akkurat like eksotisk begge deler... i tillegg til at jeg for et halvt år siden lovet meg selv at jeg ikke skulle ende opp i Kiwi.

ja, så hva skal en stakkars jente gjøre, da? det er vanskelig, dette!

hør denne btw;
KIWI-sangen

godt nytt år

jeg må bare beklage at jeg er så utrolig dårlig på å oppdatere, og håper jeg kanskje snart kommer skikkelig i gang igjen (ingen løfter)! og så tror jeg de siste ti innleggene mine begynner med en sånn beklagelse, så dette blir den siste gangen jeg beklager at jeg er dårlig til å oppdatere. så vet dere det!

nå har jeg ikke egentlig noe vetugt å blogge om, jeg trengte rett og slett bare å oppdatere, så de skikkelige innleggene med masse sunn fornuft får vente. ellers kan jeg jo fortelle kort om hva jeg har gjort i det siste, som er stort sett ingenting, og så kan jeg fortelle at jeg begynner å grue meg litt til Madeleine drar om et par uker. bare stikk, du, liksom! helt til andre siden av jordkloden.. arh. velvel, jeg får leve livet på Kiwi! vi har det ganske kult :-)