mandag 14. februar 2011

vi er på en grønn planet

jeg har et rart liv, jeg tenker rare tanker, jeg tar rare valg og jeg har merkelige alternativer til fremtidsplaner.

jeg klarer jo aldri å bestemme meg for hva jeg skal gjøre videre, og på sett og vis bryr jeg meg ikke så altfor mye, jeg tenker jeg kan ta det litt som det kommer, men det er jo en smule irriterende å ombestemme planene mine omtrent hver dag!

på den ene siden tenker jeg at om jeg vil reise og oppleve verden, er det NÅ jeg har tid til det, og har derfor litt lyst til det - om det bare blir å flytte til London for en stund, eller faktisk reise litt rundt omkring og se hvor jeg ender.
på den andre siden tenker jeg at det kanskje kunne vært greit å komme i gang med studier og få det unnagjort og få meg en utdanning, meen så er det det å være motivert, og ikke minst bestemme seg for studieretning.
i tillegg har jeg begynt å leke meg med tanken på å prøve å jobbe meg oppover i Kiwi, som jo på en måte virker som det enkleste (ingen store valg å ta, ikke masse søknadsstyr, og jeg kan egentlig fortsette det livet jeg nå lever uten å gjøre store endringer med det første), i tillegg til at jeg faktisk stortrives på Kiwi og ikke egentlig ser noe negativt med å jobbe der når jeg trives så godt som jeg gjør. (og om jeg skal det, bør jeg bare fortsette oppover nå, siden det er nå jeg er i Kiwi og er i siget, nå jeg har en sjef som er mer enn villig til å hjelpe meg oppover, og ikke minst nå jeg har lysten til det) problemet der er bare at... vel, reise rundt verden eller bli i Kiwi? det er jo ikke akkurat like eksotisk begge deler... i tillegg til at jeg for et halvt år siden lovet meg selv at jeg ikke skulle ende opp i Kiwi.

ja, så hva skal en stakkars jente gjøre, da? det er vanskelig, dette!

hør denne btw;
KIWI-sangen

2 kommentarer:

Anonym sa...

Ikke for å disse Kiwi, men er det det du har lyst til å gjøre resten av livet?
Vil det gjøre det lykkelig tilslutt? Er det verdt det å bare leve til det man er kjent med, og ikke det ukjente? :)

Les Mis var veldig bra. Det var veldig potpurri av de "beste" sangene, og noen av de var SÅ flinke at de kunne vært på scenen i London, vil jeg si. Men så var det noen som kanskje ikke burde hatt en rolle med solo :P og så likte jeg ikke at det var en forteller mellom sangene og fortalte handlingen.

Christina sa...

Ikke jobb på kiwi for alltid.