Det var en fin, men kjølig, lett frostdekt torsdag sent i oktober. Camilla hadde sovet lenger enn normalt, for idag var det Operasjon Dagsverk, hvor elever kan velge å ikke komme på skolen, men heller jobbe og tjene inn 300 kr, som dette året skulle gå til Kvinners utdanning i Bangladesh. Camilla skulle jobbe Kiwi, hvor hun allerede jobber fast hver uke.
Selv om hun jobber der til vanlig, er det ikke alle henne kolleger hun kjenner, og siden hun vanligvis ikke jobber om torsdagene, var det ikke akkurat de samme hun pleier å jobbe med, så denne dagen jobbet hun med en dame hun ikke kjente. Hun hadde tenkt å finne ut hva hun het, men da Camilla kom bort til denne kvinnen i 40/50-årene, sa damen "Hei! Jeg tror jeg har hilst på deg en gang før.", så da følte Camilla at det kanskje ikke passet seg å spørre henne etter navnet, og dermed endte hun opp som Damen.
Camilla skulle hjelpe Damen med å fylle på med frukt denne dagen. Det tenkte hun at skulle gå fint, ettersom dette var noe hun har gjort ved flere tidligere anledninger, men dette viste seg å bli litt verre enn tenkt. Damen ga nemlig inntrykk av å tro at søte, lille Camilla ikke kunne noen ting! I begynnelsen syntes Camilla at dette gikk helt fint, siden da trengte hun ikke å gjøre så mye, men heller bare stå og se på og nikke og si seg enig i alt sammen, akkurat som nybegynnere gjør. Men etter hvert begynte det å bli litt verre enn som så.
Camilla skulle først hjelpe til med å fylle på med klementiner, som gikk så og si knirkefritt, ettersom hun fikk lov til å styre seg litt selv. Deretter skulle hun ta epler sammen med Damen. Det gikk forsåvidt greit også, bortsett fra at Damen absolutt skulle gå innpå litt detaljer om nøyaktig hvordan man skulle gjøre det, når Camilla allerede visste dette. Deretter var det pærene, som i grunn gikk nokså greit også, bortsett fra at Camilla begynte å bli litt småirritert av at Damen stadig forklarte til grunn og prikke nøyaktig hvordan det skulle gjøres. Damen forklarte også veldig nøye hvor all den resterende frukten skulle stå, og dette begynte å påvirke nervene til Camilla en smule mer, for så dum er hun da virkelig ikke!
Etterpå gikk Camilla ut på kjølelageret og hentet et helt hjul med masse frukt. Hun begynte å fylle i med Bendit's 6pk med Kiwi, og etter litt om og men og smart tankegang, klarte hun, utrolig nok ettersom det var ganske fullt, å få alt til å stå uten å rase sammen! Da kom Damen bort og begynte å legge ned alle pakkene, slik Camilla allerede hadde funnet ut at det absolutt ikke gikk an å ha dem, siden de da bare skled ned. Hun begynte da å stresse litt for å finne ut hvordan hun kunne legge dem for at de skulle holde, og Camilla kjente nervene vibrere inni seg. Hun hadde jo akkurat plassert dem perfekt! Etter at Damen hadde holdt på en stund, forklarte Camilla at de står veldig fint om de står slik Camilla allerede hadde satt dem, og Damen sa seg enig.
Da Camilla var kommet lenger ned på raden på hjulet, kom hun til alle eskene med Bendit druer. Disse har Camilla plassert ekstremt mange ganger før, og føler hun har ganske god kontroll på det området. Men da kom Damen med sitt unike system på hvordan hun ville gjøre det, så Camilla måtte bare innrette seg og bruke lenger tid, fordi det var slik Damen ville ha det. De ble ikke engang plassert slik nye varer skal plasseres! Camilla følte et lite raseri bygge seg opp inni seg.
Camilla fant enda et nytt hjul utpå kjølen, og begynte på det. Damen satt i kassen mesteparten av den tiden Camilla brukte på dette, så hun fikk gjort det på sin egen måte uten mas fra Damen. Da hun kom til hodekålen, kastet hun mye som var dårlig, men prøvde å "redde" noe av det ved å rive av de ytterste bladene, så hun kastet det stygge av den. Da Damen kom tilbake syntes hun det var litt lite hodekål, men Camilla sa som så at det var ikke flere igjen. Da fortsatte Damen med at "vi får plass til litt mer" og så ned mot bunnen av trallen til Camilla. Camilla forklarte da at "det er ikke flere igjen, de som ligger der er dårlig". Damen begynte da å mase om at vi måtte prøve å "redde" noe av den ved å rive av de stygge bladene fra hodekålen. Camilla sa at det hadde hun allerede gjort, og kjente irritasjonen stige.
Damen var borte også da Camilla fylte i med blomkål. Hun brukte mye tid på å kjenne på dem, siden hun visste at dersom de var litt myke var de dårlig, og måtte kastes. Da kom Damen bort og sa "det som er viktig med blomkålen er at de som er myke må kastes, for de er dårlig. Også får du sikkert plass til litt mer bak her!". Camilla ble nå skikkelig irritert, for det var jo akkurat dette hun holdt på med! Hun svarte da "Ja, jeg vet det, jeg har gjort dette før! Og jeg er ikke ferdig enda, så jeg skal nok plassere litt mer bak der når jeg kommer så langt".
Ti minutter senere, da Camilla hadde lagt noen drue-bokser borte ved kassene og var på vei tilbake, gikk hun forbi Damen. Da utbrøt Damen: "Du er veldig flink til å jobbe!" Camilla tenkte da at "ja, du skjønte det først nå, altså?", men ble litt glad også, for det blir hun alltid når hun får komplimenter.
Da Camilla kom hjem innså hun at hun er nok litt glad for at hun ikke jobber sammen med Damen til vanlig, ettersom hun var litt bedreviter, uten å faktisk egentlig ha så veldig mye mer peiling enn Camilla. Og det er jo ikke noe gøy for vår alles kjære Camilla.
Julegavetips til han
for 10 år siden
