heisann

for de av dere som begynner å lure på om jeg har dødd av sorg etter jeg kom hjem fra London, så har dere nesten rett - det er ganske drit å ikke være i London enda, men joda, jeg lever enda. men bloggingen blir det ikke stort bedre med av den grunn. det har gått ganske så i ett etter at jeg kom hjem - masse masse Kiwi (som jeg egentlig syns er litt gøy, er skikkelig Kiwijente merker jeg!), konfisene mine har hatt opptreden så der var det litt treningen (men gjett om de rulte kirkekonserten med dansen sin :D) og så ikke minst musikkteateret jeg har kommet tilbake til. skal jeg ramse opp alt det lille tidsfyllet også får man ting som julegavehandling og -pakking, DNS, Romerike og mye mer, men det gidder jeg ikke. jeg vet ikke helt når jeg kanskje kan komme i gang igjen med blogging, er en del som skjer, og tør ikke love noe. i morgen skal jeg iaffall på julekonsert og kos med dramafolk :) råkult! så er det JUL, så er det fest hos Kat (hvor Madde og jeg tenker å leke bartendere), La Cage aux Folles og kanskje Hakkebakkeskogen, NYTTÅRSAFTEN og så var vi plutselig i 2011! heihå, tiden flyr. jaja, det var iaffall en kort oppdatering, skal prøve å skjerpe meg på bloggfronten :)

farewell, goodbye

fuck it, screw the world. the time of my life has come to an end.

i går var siste dag av EBS-kurset, og i dag er siste dag i London. i morgen tidlig (eller rettere sagt i natt) bärer det av sted. og nei, jeg vil ikke hjem, ikke i det hele tatt!

jeg har akkurat hatt den beste tiden i mitt liv. jeg har gått et råkult kurs på en kjempegöy skole, jeg har fått en sykt göy utdanning, jeg har fått mange nye venner som jeg på ett vis har blit knyttet til på en helt annen måte enn alle mine andre venner (fordi vi har bokstavelig talt bodd oppå hverandre 24/7 i fire uker), og jeg har hatt de beste, kuleste og dyktigste lärerne du noensinne kan finne! hjemme venter jobb, stress, mer jobb og mer stress. ganske enkelt å si hva som frister mest!

vel, det er ikke stort å gjöre. as they say; all good things come to an end. unfortunately this end is a bit too early.

lolololondooooon

okay, soo.. jeg er helt rumpe på å oppdatere bloggen min. jeg er for øyeblikket i London, med vakre Madeleine. har vært her i to uker, and still have two to go. hva vi gjør? vi er på BARTENDERKURS! soo freakin awesome. tenkte egentlig å blogge herfra, men ja.. ser hvordan det gikk. Madeleine og jeg har til og med laget en blogg vi skulle ha mens vi var her, LONDONBARTENDERS, men trykk dere inn så ser dere jo hvordan det har gått. jaja, er dere heldig kommer vi kanskje i gang med det også! i så fall annonserer jeg sikkert her!

anyway, tenker dere kan få en liiten oppdatering på hvordan vi har det og hva vi gjør. vi bor på et lite rom på Journes Hostel London Bridge i Kennington, med 13 andre personer. Jepp, vi er femten personer på dette lille rommet. Det positive, da, er at alle er EBS (Europeiska Bartenderskolan)-studenter, og vi går kjempegodt ilag! Madeleine og jeg var hos min tante og onkel i natt,
EN natt, og vi savnet allerede gjengen! vi har blitt som en familie omtrent. gruer meg til å dra hjem!

vi er på skolen mandag-fredag 09.00 - 15.00, og lærer masse rart! har de beste lærerne du kan finne (jepp, verdensmesteren i bartending, blant annet). vi har det knallgøy, men det er hardt som bare det! et stress uten like. men det er gøy, og totally verdt det!

ehm, det begynte å bli kjedelig å blogge, og jeg trenger å pugge drinker. er dere heldig oppdaterer jeg om et par dager, kanskje vi til og med kommer i gang med den andre bloggen, ikke vet jeg. kos dere uansett!

våkn opp

jeg gikk i byn i dag, og på et tidspunkt ble jeg så irritert på folk at jeg vet ikke hvordan jeg skal få forklart det. jeg gikk nedover fra DNS mot Torgallmenningen, da en ung mann i ca 20/30-årene, som gjerne var det man kan kalle litt "shabby", kom gående oppover. da jeg først så ham, stod han med en dame som fant frem litt småmynt til ham. så gikk han forbi en annen dame, som totalt ignorerte ham når han prøvde å snakke til henne. så var det meg. jeg skal innrømme at jeg tenkte det var en fyr som tigget penger for å kjøpe dop, og hadde tenkt å si, som sant var, at jeg ikke hadde noe småpenger på meg, men i hvert fall gi han oppmerksomhet og vise at jeg likevel bryr meg. men da jeg tok ut ørepluggene fra ørene for å snakke med ham, var det en annen historie som kom ut. "unnskyld, jeg hater å tigge om penger, men jeg har mistet en hundrelapp. jeg skulle opp og kjøpe meg fire megafon som jeg kunne selge, for å begynne et sted, men nå har jeg mistet alle pengene jeg hadde. har du mulighet å gi meg tjuefem kroner så har jeg nok til et blad? jeg hater å tigge, så jeg gledet meg til å få begynne å få tak i penger på mer ærlig vis." han kan så klart ha løyet, diktet en historie, men jeg trodde ham, og jeg tror ham enda. han virket ærlig, han virket skikkelig lei seg og ute av seg selv, og han hadde tårer i øynene. jeg ga ham det eneste jeg hadde, en hundrelapp, og ba ham ta den og gå opp og kjøpe seg fire megafon han kunne selge videre. stakkarsen ble så glad og rørt, at tårene begynte å trille mens han spurte meg "kan jeg få lov til å gi deg en klem?". jeg ga ham en god klem, og fikk en klump i halsen av å tenke på hvor fælt folk skal ha det, og hvor fæl folk kan være mot dem. veldig mange går forbi, og det eneste tegnet de gir til at de har sett personen er å sende stygge blikk. det er ikke det de renger! en ussel, liten hundrelapp ga jeg ham, og det forandret dagen hans. en ussel liten hundrekapp ga jeg ham, og økonomien min er fortsatt ganske god. er det så utrolig vanskelig å strekke ut en arm og hjelpe en stakkars som virkelig trenger det?

update

hahaha, jeg eeer så flink å oppdatere bloggen, det er helt sykt. skulle gjerne sagt at "fra nå av skal jeg skrive et blogginnlegg annenhver dag", meen ser ikke poenget, siden jeg på søndag drar til LONDON for en hel MÅNED, og jeg tviler på det blir blogging derfra. kanskje når jeg kommer hjem, vi får se! det var det å ha noe å blogge om også, da.. ehe. anyways. jeg lever og alt er bra! håper det samme gjelder deg Kat - tror du er eneste som leser bloggen min anyway, så kunne nesten skrevet megaprivate meldinger til deg her! haha, hjelpes. uansett; god jul.

Det snør, det snør...

OMG, SE! Lekeplassen vår er helt HVIT! Forventet ikke snø i dag i det hele tatt! Iik

blir jeg aldri fornøyd?

i begynnelsen av sommerferien jobbet jeg en uke i barnehage. jeg koste meg veldig, men tenkte for meg selv at jeg mest sannsynlig går bedre ilag med eldre barn, barn i barneskolealder. i høst har jeg som tidligere nevnt klart å påta meg en svær mengde jobber, deriblant dansing på SFO og assistent på BMT. i begynnelsen tenkte jeg "dette er knall, disse ungene er kanonherlige!". etter hvert begynte jeg å savne barnehage, og vurderte å kutte ut Kiwi og SFO og prøve å få barnehagejobb. i dag så jeg Glee. jeg fant ut følgende; jeg liker å være assistent i barnegruppen på BMT. jeg liker å ha dansing med dem. men det ultimate for meg ville vært følgende; droppe barnegruppen. være mer eller mindre med som medlem i ungd.gr., men være litt "assistent" der - ulønnet. ikke ha noe stort ansvar for koreografi el.l., men være Marita sin lille slave, som hun selv sier jeg er. hjelpe til med det jeg kan, og hjelpe ungdommene å øve på koreografier og terpe på dem. det er kjekt å ha dansing med SFO, men det er et kaos (barnehagen er jo også med!), og jeg føler ikke jeg klarer å oppnå den kontrollen jeg skulle ønske jeg hadde. barnegruppen på BMT er kjempeherlige, og jeg storkoser meg med dem - det beste jeg ser er når de utvikler seg! men jeg føler meg ikke komfortabel med å være hundre prosent ansvarlig for at de skal bli flinke å danse, og jeg føler ikke jeg er god nok til å være ansvarlig for det. hadde jeg vært i ungdomsgruppen som Maritas slave hadde jeg ikke hatt ansvar for å koreografere og lære dem det, men å hjelpe dem å forbedre seg. ingenting å forberede. DET har jeg lyst til. jeg har jo også dansing med konfirmantene i Arna Kyrkje, og det storkoser jeg meg med. de er så flinke og tar ting så fort! føler det er så mye mer givende å jobbe med dem! men koreograferingen tar jo tid. der også kunne jeg tenke meg å være litt mer "assistent" - være med å trene med de, men slippe all forberedelsen og kreativiteten. det får jeg nemlig ikke noe bra til.

et bilde sier mer enn tusen ord

den siste tiden har jeg fått så utrolig lyst til å begynne å ta bilder. det kan ha en sammenheng med at jeg har blitt inspirert av Regines fotografier i Regine's bok, det kan ha en sammenheng med at jeg kjenner en del som har begynt på fotolinjer o.l. og det kan rett og slett ha en sammenheng med at jeg ser flere og flere motiver jeg vil ta bilder av. mest tror jeg nok det er en blanding av alle. jeg må komme meg ut og i gang snart, tror jeg, mens lysten og inspirasjonen er der. klarer jeg å knipse noen bilder jeg er fornøyd med, blir gjerne motivasjonen værende en liten stund også. håper bare jeg kan klare å lære meg mer om hvordan å ta gode bilder.


første og eneste bildet jeg har redigert etter at jeg fikk photoshop (takk, Jørgen).

Regine's bok

jeg har akkurat lest ferdig boken "Regine's bok", som er bokutgivelsen av avdøde, tidligere kreftsyke Regine Stokkes blogg. gjennom bloggen sin ble hun kjent for å ha et unikt talent til å sette ord på den harde fysiske og psykiske prosessen hun gikk gjennom de femten månedene hun kjempet mot kreften, og ikke minst for hennes store talent når det kommer til fotografering. i tillegg klarte hun gjennom sin formidlingsevne og så klart status i mediene å nå ut med sitt sterke budskap for å klare å verve mange, mange flere blodgivere og benmargsdonorer. denne råtassen av en jente ble svært ung, ja, men visst pokker klarte hun å få mye ut av det korte livet hun hadde!

når man leser bøker/blogger som dette blir det som regel en tankevekker som sier deg "livet er her og nå, grip dagen og nyt livet for hver dag som går - du vet ikke hvor mange du får". jeg skal ikke si at denne boken fikk meg til å tenke slik, det gjorde jeg nemlig allerede - jeg har til og med tatt meg i å tenke skumle tanker som "av og til skulle jeg ønske jeg hadde blitt alvorlig syk så jeg hadde lært meg å sette pris på livet". jeg håper så klart ikke jeg blir syk, og det er grusomt å i det hele tatt tenke slik, spesielt med tanke på alle de som faktisk er alvorlig syk og kanskje ikke har noen vei ut. men det er altså så med meg, jeg vet så inderlig godt at livet bare er nå, at det er nå jeg kan leve og det er nå muligheten er her, men jeg klarer bare ikke å lære meg dette i praksis. jeg skal alltid være fornuftig, jeg benytter ikke tiden på det jeg vil og setter rett og slett ikke pris på livet. jeg VIL lære meg å leve livet, but how the heck does it work?

jolly good day

torsdag er en fin dag. torsdag er en veldig fin dag! torsdag er muligens den fineste dagen i uken.

har i dag vært på jobb på SFO med de søte små sjarmtrollene som går der, og jeg har hatt dansing med dansegruppen der. de er nå flinke er de! elsker å jobbe med de, og gleder meg til å se dem utvikle seg utover høsten! det er faktisk ikke mulig å finne en koseligere og triveligere jobb enn å jobbe med barn. ingen dager er like, og man er hele tiden omringet av det herligste verden har å by på. hvordan kan det bli bedre?

en time etter jeg var ferdig på SFO var det på tide med favorittjobb nummer to - musikkteateret. er så heldig å få være assistent for de søteste og flinkeste, unge musikalstjernene som finnes i hele Bergen by, og det er helt fantastisk! det fineste her er på slutten av en produksjon, når man går mot forestilling, eller kanskje rettere sagt på forestilling, og vi får se resultatet av et år med masse øving og ikke minst se scenegleden hos de små, og den store utviklingen de har hatt. man ser dem på øvinger, trøtte og slitne, og så vant til alt de gjør at de ikke lenger har motivasjon, og du tenker "oi, hvordan i all verden skal dette gå?". så kommer man på forestilling, setter seg nervøs ned for å se på og så ser man alle de talentene som i hele perioden har vært gjemt bak trøtte kropper og de bare overrasker deg så sinnsykt! det er det beste du kan være med på. ai, gjett om de er herlige, da!

helt på slutten av torsdagen får jeg en time jeg dedikerer til meg selv. det er nemlig den ene timen i uken jeg gjør noe jeg liker som er kun for meg selv. det er den timen der jeg selv får danse og slå meg løs i Kulturhuset, sammen med den trivelige ungdomsgruppegjengen. det er så deilig at du vil ikke tro det en gang. det er dette som holder meg gående!



ja, jeg liker torsdager.

money money money

jeg fikk akkurat telefon fra min optiker, som kom med beskjeden om at briller ikke vil hjelpe meg, og at jeg nå er tilbudt synstreningstimer. joda, greit det, tenker jeg, hva som enn hjelper. så fikk jeg vite prisen. første konsultasjonstime kommer på 300-400 kr. treningen vil foregå over en lengre periode, og vil havne på ca 3000 kr. OMG, U SAID WHAT? hallao, jeg jobber dette året for å tjene penger. TRE forbanna TUSEN kroner, rett i lommen på optikeren, hvor gøy er det? arrg. men det må vel til, så da er det vel bare til å punge ut... usj usj.

det var ikke sånn det skulle bli

friåret mitt, endelig. som dere sikkert har fått med dere om dere har lest bloggen min en stund, spesielt i vår og i fjor høst, har jeg gledet meg helt vilt til dette, til endelig å slippe skole og lekser. skal jeg si dere en ting? det suger.

denne høsten har blitt alt annet enn planlagt. egentlig skulle jeg nå ha bodd i byn i en fin leilighet sammen med Yasmin, Remi og kanskje Evita. vi skulle ha levd et fint og sosialt liv i kollektiv, hvor Madeleine hadde vært så ofte på besøk at hun nesten hadde hatt sitt eget rom, og vi skulle invitert kjente og kjære til sosialt samvær så ofte det lot seg gjøre. vi skulle invitere foreldre på besøk, og Remi skulle lage rabarbrapai utav rabarbraen mamma kjøpte til ham. jeg prøvde å planlegge min jobbsituasjon slik at jeg kom til å få mye tid hjemme med mine nye samboere; jeg skulle jobbe på Kiwi mer eller mindre hver formiddag mandag til fredag, kanskje danse onsdag ettermiddag og ha musikkteateret om torsdagen. mandag og tirsdag ettermiddag + helger skulle være fri, og jeg skulle dermed ha mulighet til å reise enkelte helger. jeg skulle ha mye tid til å besøke folk på skoler rundtom, og ikke minst familie på Stord. kort oppsummert skulle jeg ha et noenlunde rolig liv med tid til reise og mye sosialt.











hvordan ble så høsten min? den korte versjonen er at den ble helt annerledes. den litt lengre følger her; jeg bor fortsatt hjemme, med mamma, pappa, Martin, Rebecca og Pus. jeg jobber på Kiwi nesten hver dag, og bytter der mellom å være på Kiwi Indre Arna, som er min faste arbeidsplass, og Kiwi Arnatveit, som låner meg i ny og ne. Både ukene og dagene er veldig varierend, ingen uker er like, og arbeidstidene inneholder alt fra å begynne 07.00 til å slutte 23.30. hver torsdag har jeg først en fem-timers-økt på SFO hvor jeg bl.a. har en dansegruppe (her kreves altså forberedelsestid), etterfulgt av to timer som assistent for barnegruppen på Bergen Musikkteater og deretter en ørliten time hvor jeg selv får være litt aktiv i ungdomsgruppen. i barnegruppen kan det også tenkes at jeg må til og forberede litt koreografier etter hvert, som igjen krever ekstra tid. til slutt er jeg danseleder for en konfirmantgruppe i Arna Kyrkje, og her må så klart også litt forberedelse og planlegging til for at det skal gå. jeg har altså ganske så fylte uker, men minimalt med fritid. når jeg så i tillegg dedikerer litt tid til DNS, BIL på Ole Bulls Scene annenhver søndag og diverse annet teater og gøy står jeg igjen med mer eller mindre ingen tid til sosialt samvær med gode, gamle venner. og planen om å reise i helgene? vel, neste foreløbige frihelg her hjemme er antakelig ikke før 10.-12. desember.



NB! en liten bemerkelse å komme med er at jeg f.o.m. mandag 8. november t.o.m. fredag 3. desember er på bartenderskole i London med min gode Madeleine. litt reise får jeg altså, og det er dermed ikke bare jobb som opptar helgene mine frem mot jul.

jada, det går bra!

- Hei, Camilla! Kunne du ha tatt noen vakter for meg?
- Jada, det går helt fint, det!

Jeg er et ja-menneske så til de grader. Jeg sier ja, ja, ja, og så finner jeg plutselig ut at jeg har tre avtaler på et og samme tidspunkt. Og ikke minst at jeg står totalt uten fritid. Før sommeren visste jeg ikke hvordan høsten kom til å bli. Jeg mistenkte at jeg kom til å ha travle perioder, siden det tross alt er meg det er snakk om, men jeg så også for meg å få tid til mye kjekt. Jeg hadde ingen anelse om jeg kom til å få jobbe mye, og eventuelt hvor, men var temmelig sikker på at det ville bli maks én i tilleg til musikkteateret. Nå er høsten her, og det har gått bortimot en måned siden jeg begynte igjen i jobb. Og nå sitter jeg her med FEM jobber. Nemlig. Sånn går det når man skal gi litt av seg selv til litt av alt. Når i tillegg tre av dem er stedet man er danselærer el.l. krever det en del tid også utenfor jobb. To av dem begynte så vidt i forrige uke, og en har ikke begynt enda, og allerede merker jeg det er mye. Jeg begynner å innse så smått at det kanskje ikke var så lurt å si ja til alle, og at jeg ikke er en superwoman. Men nå har jeg jo forpliktet meg, og det er ingen jeg kan bytte ut? Du er dyktig, Camilla, virkelig dyktig.

- Du, forresten.. Jeg kan visst ikke allikevel, jeg.

brillebralle

i morgen skal jeg tiidlig opp for å finne ut om jeg skal bli brilleslange eller ikke! tror ikke det blir mer enn lese/pc/tv-briller, men dog. skal ta synstest i morgen klokken 10.00 på Øyrane, så må opp 8 - halv 9. er kanskje ikke så tidlig, men.. burde gjerne lagt meg. problemet er bare det at det finnes et spill som heter Penguin Diner 2, og det er meget avhengighetsskapende! så jeg får meg liksom ikke helt til å gå til sengs. burde jo gjerne vært våken og fin når jeg skal ta synstest, så jeg ikke blir målt til "blind", men dog..

Trykk på eget ansvar: Penguin Diner 2

:)

DEN NATIONALE SCENE

Dette er mitt absolutte favorittsted i hele Bergen. Det er vakkert og idyllisk, og det er et helsikkes flott teater. Heldig som jeg er har jeg årskort og kan se teater så mye jeg bare vil her, uten å måtte betale fem flate øre. Er ikke jeg heldig, så vet ikke jeg! Enn så lenge er det bare billettkontoret som er åpent her, da det ikke er startet opp med forestillinger igjen etter sommerferien enda. Men på onsdag braker det løs, og gjett om jeg gleder meg! Endelig skal Vilde og jeg tilbake på DNS, og snart nok skal også Nanna være med. Det skal bli så bra! DNS er meget amazing. PS! sitter utenfor DNS og blogger, og tror du ikke akkurat at godeste Helge Jordal gikk forbi? Ah, jeg liker dette stedet. Dyktige og herlige folk!

jadasåneidaså

jeg innser jo det at det kanskje er litt mye å håpe på å fortsatt ha lesere etter å ha vært ute av bloggingen i x antall måneder, og at det dermed ikke er så sjokkerende å ikke få kommentarer. men hey, jeg prøver likevel (på lesere, altså, ikke kommentarer. eller.. egentlig bare å skrive). jeg har bestemt meg for å begynne å blogge igjen, av flere grunner. 1 - jeg har ingen skole dette året, og dermed tid. 2 - jeg har mange venner som reiser bort, og er jeg heldig vil gjerne noen av de at jeg skal holde dem oppdatert. 3 - vel, kommer i grunn ikke på flere grunner :b uansett. jeg prøver. jeg jobber riktignok nå (veldig lite) med å lage en ny blogg, så bytter muligens over til blogg.no om ikke så altfor lenge. så får vi se hvor lenge denne bloggingen holder seg vedlike. woho, lykke til til meg! jo, takk for det.

hei, jeg lever og alt er bra

jeg er så flink til å holde bloggen min oppdatert at det er helt insane!

jeg har akkurat kommet hjem fra interrail - vært og reist i en måned!!! nå sitter jeg og venter på at jeg skal dra for å møte Silje Karina i byn, og så skal hun komme hjem til meg og lage scampi og vi skal se Rent. så akkurat et bilde av dette søte lille lykketrollet, og det gikk opp for meg hvor mye jeg savnet henne! SILJE KARINA THOMASSEN FLØISAND, JEG SAVNER DEG OG JEG GLEDER MEG TIL Å SE DEG IGJEN!
jepp, det var dagens lille budskap.

"du ER Bergen Musikkteater, Bergen Musikkteater ER deg!"

dette sa Silje Karina til meg da jeg for en måned siden sa jeg skulle slutte på musikkteateret. "det kan du ikke, du får ikke lov! du ER Bergen Musikkteater, Bergen Musikkteater ER deg!". og det er litt sant.

uansett hvor mye drit jeg kan ha sagt om musikkteateret den siste tiden, uansett hvor lei jeg har vært, uansett hvor mye jeg har vært misfornøyd; Bergen Musikkteater ER meg. sånn er det bare! jeg tror aldri jeg noensinne kan klare å skyve det helt fra meg. så det vil jeg bare si; Bergen Musikkteater er fremdeles en stor, stor del av meg, jeg er kjempeglad i både instruktører, leder og medlemmer, og jeg kommer nok fortsatt til å bruke torsdagene mine på musikkteateret. selvom jeg nå ikke lenger vil være der som aktør i en gruppe, vil jeg nok fremdeles vimse rundt, se på både ungene og ungdommene utvikle seg, hjelpe til med alt jeg kan hjelpe til med og ellers bare være der. jada, det er mye som ikke alltid har vært helt knall, men dette er ting som vil bli tatt tak i, ting som er under utvikling og det er likevel uansett veldig, veldig mye som allerede er bra. Bergen Musikkteater vil, uansett hva som skjer, være en stor del av meg og alltid være i mitt hjerte. Bergen Musikkteater ER meg.

takk for meg

tre forestillinger til nå, så er min karriere i Bergen Musikkteater over. og akkurat nå gleder jeg meg mer enn jeg kan klare å beskrive! det er så mye ved teateret jeg er så utrolig lei av nå, og jeg kjenner det blir godt å slippe litt unna.

noe av det som irriterer meg mest er alle "forventningene" til meg. det er ikke sånn at når jeg har gjort en innsats f.eks. med å lære meg ulike koreografier, virkelig brukt tid på de og øvd mens 80% av gruppen har gitt en stor faen i alt, får jeg skryt eller noe. nei da, for det er det som forventes av meg! jeg er en jente som stort sett er ganske pliktoppfyllende og flink, så da er det rett og slett umulig for meg å imponere. det eneste jeg kan er å skuffe, for hvis jeg kommer en øving og IKKE har øvd på den nyeste koreografien så jeg ikke kan den 100% får jeg kommentarer som "hvorfor har du ikke øvd? dette må du kunne!". SELV OM ALLE ANDRE STÅR DER OG ER MINST LIKE LOST SOM MEG! alle andre kan imponere, alle andre kan komme på øving, vise at de kan det vi lærte forrige gang og få kommentarer som "kjempebra, jeg kan se at du har øvd, og du får det og det kjempebra til!", men det er klin umulig for meg. for de forventer at jeg gjør det. men jeg er da for pokker bare et menneske jeg også! jeg er ikke en eller annen høyteknologisk robot som kan gjøre alt mulig og som ikke eier personlighet og dermed trenger tilbakemeldinger. jeg er et menneske på lik linje med enhver annen idiot på det helsikkes teateret, jeg trenger tilbakemeldinger og skryt jeg også! jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis jeg hadde kommet på forestilling en gang uten å ha vært på halvparten av øvingene, komme diltende inn og sagt "jeg vet ikke hva vi skal gjøre, jeg går bare på ungdomsskolen og gjør ingenting på fritiden så jeg har masse tid å øve på alt sammen, men jeg gidder ikke, så nå tar jeg bare og ser på en av de som går på videregående og har en sinnsykt travel hverdag, men som jeg likevel forventer at kan alt". men sånt KAN ikke skje, for de forventer at jeg skal ha kontroll på alt for alle. forbanna idioter.

ikke får jeg noe tilbakemeldinger på det jeg gjør heller. jeg har vært ekstra obs på det de siste ukene. vi har i løpet av den tiden hatt vanlig øving, helgeøving, generalprøver og tre forestillinger. ikke én eneste gang har jeg fått en personlig tilbakemelding fra en av instruktørene. det eneste jeg har fått er "hvis Camilla gjør feil, gjør alle feil". dritkult. det understreker jo bare forventningene til at jeg skal kunne alt, og stiller større krav til hva jeg skal kunne! ikke går det noe på om jeg gjør det bra heller. det gjør jeg tydeligvis ikke, for det er mange andre som får kommentarer på at de gjør ting bra, jeg bare KAN det. så jeg skal liksom ha kontroll på alt og stå foran alle andre så de kan se hva de skal gjøre siden de ikke har giddet å øve selv, mens alle andre skal få gjøre ting BRA?! de eneste positive kommentarene jeg har fått i denne perioden er kommentarer som "dere var flinke idag" eller "dere har gjort en god jobb". jada, flott det at alle sånn jevnt over er bra, men hva med MEG? sorry altså, men JEG DRITER I HVA VI GJØR BRA! jeg driter da for pokker i at VI har vært flinke. jada, det forventes at jeg liksom har litt ansvar for alle sammen, men jeg har ikke det! jeg har ansvar for meg selv, ingen andre, så hva VI gjør bra interesserer meg ikke lenger! jeg vil vite hva JEG gjør bra! jeg har nå funnet ut at så lenge de ikke klarer si til meg noe JEG gjør bra, bare det VI får til, så gidder jeg ikke ta det til meg for da gjør jeg antakelig ikke noe bra. gjør jeg noe bra ville de sagt det, right? og i så fall jobber jo jeg intensivt for ingenting. gir og gir og gir, men får ingenting igjen for det. øver, øver, øver, men får aldri til noe bra. og det gidder jeg ikke lenger. jeg gidder ikke å jobbe hardt for ingenting. det er jeg lei av. så kjære Bergen Musikkteater, tusen takk for meg, jeg gleder meg til å bli ferdig.

nesten slutt

ah, jeg GLEDER meg til å slutte. virkelig, virkelig gleder meg! det blir så fenomenalt bra :-) dette kom fra ingen steder, men måtte bare få sagt det et eller annet sted! tre forestillinger til, så er min karriere i Bergen Musikkteater over og forbi. diggdiggdigg!

THE WEDDING SINGER

hurra, vi har premiere på TWS i morgen, og jeg er SYK :D så utrolig digg da! eller bare ikke. jeg fikk ikke vært med på generalprøven igår fordi jeg var så slapp at jegknapt nok klarte å sitte oppreist! idag var jeg hos legen; jeg har halsbetennelse og går nå på penicillin. er bedre idag enn jeg var igår, men jeg vet ikke helt om jeg er klar for 2,5 - 3 timer med masse dansing og energinivået på topp i morgen! er rett og slett stygt redd for at jeg ikke får vært med på premieren, som bl.a. skal spilles for en haug med politikere ++, siden det er åpningen av Kulturdagane i Arna. kult å gå glipp av det da! i tillegg er dette antakelig, slik det ser ut nå, siste forestillingen jeg er med på i regi av Bergen Musikkteater, antakelig siste gang jeg står på scenen i en musikal, og sikkert en av de siste gangene jeg står på en teaterscene i det hele tatt (bare et par måneder til på skolen), så jeg hadde bestemt meg for å gjøre denne forestillingen kjempebra og avslutte med stil! virkelig vise hva jeg kan. men det funker jo ikke når jeg kanskje ikke får vært med -.-

anyway, enten jeg er med eller ikke; kom og se The Wedding Singer med Bergen Musikkteater i Kulturhuset Sentrum, Ytre Arna! mer info til høyre -->

travelt, men forhåpentligvis kjekt!

jeg går en meget travel helg i møte, hvor det mest tidkrevende er en haug med øvinger pluss en generalprøve. øving torsdag og fredag ettermiddag, lørdag 11-19 og søndag 13-21 er ikke barebare, det er, eller kan i hvert fall bli, veldig slitsomt, hektisk og tar mye tid. men det som er rart denne gangen er at jeg tror dette er første gang i historien at jeg ikke har gledet meg til en helgeøving! jeg gruer meg ikke, det er ikke det, men jeg merker at jeg kunne veldig fint ha klart meg uten den. og jeg begynner å bli klar for å bli ferdig med The Wedding Singer og get it all over, selvom det sikkert blir kjekt i forestillingsperioden. uansett, jeg skal heldigvis andre fine ting i helgen, så jeg har likevel troen på at dette blir en bra helg. jeg gleder meg!

sjokostopp

idag er siste dag på (forhåpentligvis) lenge jeg spiser sjokolade! fra i morgen av er det bort med alt som heter sjokolade, nesten bort med snop, og kaker og sånt tilhører bare bursdager og festlige lag. chipsen må visst kuttes litt ned den også, men det av andre årsaker. nei, jeg har ikke bestemt meg for at "nå skal jeg starte et nytt og bedre liv, bli sunn og begynne å trene". nei, nei, nei. jeg har riktignok fått en veldig lyst til å begynne å gå turer, men det er ikke noen ny livsstil, og trene har jeg gjort lenge. nei, dette er rett og slett et nytt prosjekt startet av den godeste Vilde Havre. hun har startet SJOKOSTOPP, altså enkelt og greit å slutte å spise sjokolade (og kaker), sikkert for å starte et nytt og bedre liv (haha), men ville ikke gjøre det alene, så jeg og Margit er med på det. det er jo virkelig en positiv ting for økonomien min også, som jeg snart burde gjøre noe med. uansett, siden jeg ikke er en snopoholiker, og det meste jeg spiser av snop er sjokolade, har jeg bestemt meg for å kutte ut alt som går under kategorien snop. så i går hadde jeg opprydning i snopet mitt og fant mye som måtte spises i løpet av i dag. det har jeg ikke klart, så SNOPESTOPPet mitt starter nok ikke helt enda. men sjokostopp er jeg klar for, here I come!

forbidden love

lillesøsteren min har fått seg kjæreste! haha, jeg syns det er så skjønt, bare 10 år gammel vettu :) så vidt jeg har fått med meg så er det hun og omtrent hele vennegjengen hennes fra klassen som har fått kjærester, såå sjarmerende :) hihi. nå er riktignok, tror jeg, hun en del av den litt "bitchy" gjengen i klassen, den litt mer voksne (eller veslevoksne) delen (hun har akkurat kastet alle lekene sine - det tror jeg ikke at jeg gjorde før i syvende elns!), så det kommer vel som en følge av det, men det er litt søtt. en av hennes venninner, Jenny, har også fått seg kjæreste, og det har seg sånn at hennes to søstre er venninner av meg. en av de har fått seg kjæreste nylig, og broren har hatt det ganske lenge. så nå har Jenny, så vidt jeg har hørt, gått og mobbet Julie for å være den eneste i familien som ikke har kjæreste, haha :) oh, they're so young and cute!
problematikken i alt dette kjærlighetsgreiene er da det faktum at de egentlig ikke har lov å være kjærester, noen av dem. det er nemlig en regel på Ådnamarka Skole (1.-4. trinn) at det ikke er lov å være kjærester! haha, latterlig men sant. men som min søster sier "ja, men det er jo lov på fritiden da!"

omigod u guys

I quote from Legally Blonde The Musical - "omigod u guys, OMIGOD!"

London was AMAZING! i say this from the bottom of my heart; i've had the time of my life!
jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne, men kan vel kanskje si at alle unge dramaelever; dere har en fantastisk tur aa glede dere til! jeg har hatt det helt sykt digg. en ting er at vi har sett mange musikaler, hvor mine personlige favoritter ble Billy Elliot og Avenue Q. Det beste ved Billy var at halvparten av alle deltakerne paa scenn var barn rundt 11-12 aar, og de var virkelig FLINK, og to nydelige dansenumre; Billy som liten og Billy som stor som danset et ballettnummer sammen, og lille Billy som danser for faren (hvis jeg ikke husker helt feil). Avenue Q er en dukketeatermusikal, og mange tenker nok at "aesj, dukketeater er saert, det gidder jeg ikke", og det skal jeg innromme at jeg ogsaa tenkte for. Men det var saa sykt bra, jeg anbefaler alle som har muligheten til aa se det aa gjore det!

ja, jeg skriver med aa, ae, og o, which means i'm still in England. jeg er hos min onkel, har vaert her siden klassen dro tilbake til Norge paa sondag, og skal vaere til i morgen. England er fint og aa bruke tid her borte er ogsaa fint, men akkurat naa skulle jeg onske jeg dro hjem med klassen paa sondag. jeg kjeder meg her, og jeg savner klassen mer enn jeg noen gang ville trodd jeg kom til aa gjore! vi har hatt en insane tur sammen og levd tett paa hverandre mer eller mindre dognet rundt i en hel uke, saa aa plutselig komme til min onkel og tante i Orpington, Kent er en ganske rar folelse. har mest lyst aa dra tilbake til Lancaster Hall Hotel og tilbringe tid sammen med folkene i klassen, men de er der ikke, saa poenget er borte. naa gleder jeg meg til aa komme hjem, legge alle bildene inn paa pc'n og noen ut paa bloggen, treffe folk igjen (PLEASE let me meet someone before school starts, there's too many days left) og ikke kjede rumpen av meg her og se gjennom kamerabildene 5 ganger om dagen.

kjaere klasse 3MDa, tusen takk for en kjempefin tur, jeg savner dere og gleder meg til reunionturen vaar paa danskebaaten om noen aar! dere er fantastiske.

arrg!

jeg er så sint! fy søren, har aldri vært så sint, nervøs, irritert, rastløs og utålmodig før. er så sint og nervøs at jeg blir kvalm! jeg gidder ikke skrive nå hva det er for noe, det får dere få vite seinere, men arrg! jeg skal liksom til London idag, burde jeg ikke være GLAD da? det er liksom LONDON. men neida, jeg er så sint at jeg nesten ikke vil reise. forbanna dritt. men får håpe at det å komme til London hjelper meg å slutte å tenke på alt sammen, det ville jo vært fint.

jaja, men da reiser jeg hvert fall snart! og joda, jeg gleder meg. jeg gjør jo egentlig det! det kommer til å bli knall :-)

(også beklager jeg at nesten alle innleggene den siste tidem er klageinnlegg, men jeg har egentlig ikke tid til å blogge, og bruker den bare i nødstilfeller der jeg er skikkelig frustrert og bare MÅ få det ut. kommer sterkere tilbake med kjekkere innlegg så snart jeg har roet ned hverdagen min litt!)

fyfaen

sene kvelder med ugjorte lekser er noe drit. spesielt når det er lekser du virkelig MÅ gjøre, og du må gjøre de NÅ

livet suger når...

... du er i skikkelig feriemodus og PLUTSELIG kommer på at du har en drøss med lekser og styr du må gjøre I DAG
... du har absolutt ingen motivasjon whatsoever til å gjøre disse leksene
... du har intense mensensmerter i magen
... du gruer deg til nesten hele uken pga stresset som slår til igjen
... du fremdeles er helt sinnsforvirret ang hva du skal gjøre neste år


- somebody kill me, please!

planer er noe tull

det er virkelig det. det er greit å ha noen ganger, spesielt hvis du klarer å følge de, men dere skjønner det at det gjør som regel ikke jeg. det krever som regel litt for mye energi, noe jeg egentlig ikke har. haha, okei da, jeg mente DEN typen energi, energi til alt som er gøy har jeg i massevis! liker jeg i alle fall å tro.
altså, jeg planlegger hele tiden, jeg er seriøst sinnsykt god til å planlegge! får alt til å gå opp, lager timeplan for hva jeg skal gjøre så jeg skal få tid til alt mulig, og få gjort alle leksene og sånt, og jeg lover dere, de fungerer helt perfekt! om bare jeg også hadde fungert. hadde jeg klart å gjennomføre planene mine, konset om lekser når jeg skal det, konset om andre ting når jeg skal det, så hadde livet mitt gått på skinner, for jeg er så god å planlegge! men gjennomførelser av mine planer skjer svært sjeldent, noe som er ganske drit egentlig. skulle hatt noen til å gjennomføre ting for meg, så kunne jeg bare planlagt og organisert, hadde fungert helt ypperlig. :)

men det som egentlig fikk meg til å skrive dette (meningsløse) innlegget var at jeg fant ut at jeg skulle ønske av og til at jeg ikke planla så mye i forveien. som for eksempel denne ferien. søndag og idag var to dager uten planer (bortsett fra at jeg jobbet i ettermiddag). jeg brukte de til å slappe av, se filmer, plutselig være hos Julie med en gjeng søte teaterfolk og andre herlige ting. resten av ferien derimot.. æsj. alt er planlagt! jeg skal riktignok nesten bare kjekke ting, som jeg egentlig gleder meg til å gjøre, men jeg skulle ønske at jeg ikke skulle NOE, at jeg bare kunne ta en dag av gangen og gjøre ut av den akkurat det jeg følte for der og da! bare plutselig være hos en gjeng med søte venninner og finne på noe kjekt der og da. æsj, av og til hater jeg at jeg er så travel. virkelig hater det. av og til vurderer jeg å slutte med dansing, bare for å få mer tid. og ja, jeg vurderer det nå. veldig veldig sterkt. æsj..

planen for resten av ferien:
Tirsdag: Åsane med familien, DNS (Jungelboken+Company) med Vilde og Nanna, drar til Oslo med Christina, Katrine og Juni.
Onsdag: ankommer Oslo, møte June, se Spring Awakening, ta toget hjem
Torsdag: ankommer Arna 06:56, hjem og sove ut, jobb 15-19
Fredag: jobb 8-16, DNS med Vilde og kanskje Nanna
Lørdag: DNS med Vilde og kanskje Nanna, overnatte hos Silje
Søndag: komme meg hjem fra Silje, bake pinnebrøddeig?
ja, også var det leksene jeg burde gjort inni der, da.. æsj, planer er ut!

neimen heisann!

wohoi, har falt helt av jordens (eller bloggverdenens) overflate. ikke at noen sikkert egentlig bryr seg så veldig, haha. anyways, har masse å blogge om, samtidig som jeg ikke har noe. er helt lost i min egen verden full av forvirringer (ja, jeg skal liksom finne ut hva jeg skal drive med resten av livet, det er ikke bare bare!)så jeg klarer ikke engang å formulere ting så jeg forstår det selv. så ville bare si at jeg lever (selv om de få som faktisk leser denne bloggen ser meg hver dag og er fullstendig klar over dette) og at jeg sikkert kommer tilbake så snart jeg begynner å få kontroll på tankene mine.

i morgen drar jeg til Oslo med Katrine, Juni og Christina. vi skal se Spring Awakening, også skal jeg treffe min søte June. gjett om jeg gleder meg da :)

nå turer jeg ned til Julie for å øve til The Wedding Singer sammen med Vilde, Nanna og Kristin. yay!

it's over

Da var vi kommet til søndag 31. januar , som altså vil si at tiden med RENT er forbi . Siste forestilling ble spilt i går for mer eller mindre full sal , og publikum (spesielt vi "kosejentene") ville ha mer og mer etter endt forestilling . Forestillingen i går kveld ble en stor suksess , noe RENT i sin helhet har vært i hele forestillingsperioden . Skuespillerne har gjort en formidabel jobb , sangerne har noen utrolige stemmer og danserne har vært helt rå . Ikke minst har publikum tatt godt imot hver eneste forestilling , og folk har kommet for å se det om igjen flere ganger , til tross for dyre billetter . Til og med vår alles kjære Helge Jordal likte det ! Jeg kan med sikkerhet si at de av dere som ikke tok turen innom Rick's har gått glipp av noe STORT . Nå er det altså over , og det hele er egentlig litt trist... Blir rart å sitte i salen på Rick's på onsdag og se Erik del Barco Soleglad på scenen i stedet for våre "modige amatører". Forestillingsperioden har vært en fin opplevelse og jeg er stolt , glad og utrolig takknemlig for å ha vært en bitteliten del av dette eventyret . Neste gang håper jeg at kanskje jeg også står på scenen . Så til alle dere som gikk glipp av dette fantastiske showet ; kom og se gruppens neste show i november . Og til dere som kom og som garantert har fått mersmak : velkommen tilbake ! Frem til det anbefaler jeg dere alle å begynne å måle et år i kjærlighet . : )

just for fun

jeg har utfordret meg selv! haha. fant en utfordring på Julie sin blogg og den virket arti, så..

Utfordringen:
1. Åpne SMS-innboksen på mobiltelefonen din.
2. Hold inn "bla-knappen" mens du teller til fem.
3. Den første setningen i den meldinga du stoppet på, skriver du inn som svar på det første spørsmålet.Deretter holder du inn knappen på nytt mens du igjen teller til fem. Den første setningen i denne meldinga skriver du inn på spørsmål nummer to. Sånn gjør du videre på alle andre spørsmålene.
4. Så utfordrer du 6 andre bloggere.



hva sier du til sjefen din når du kommer for sent på jobben?
- Dagens dato hvis hun skal ha pengene med en gang

Hva sier du når du er på et offentlig toalett og du oppdager for seint at det er tomt for dopapir?
- mulighet for å jobbe fra 15 til 22 idag ?

Hva sier du hvis du er vitne til at en gammel dame sklir og brekker lårhalsen?
- ok :-)

Hva er din beste sjekkereplikk?
- orh. ok...

Hva svarer du hvis din kjære spør "Vil du gifte deg med meg?
- jeg kan ikke være med å danse på asko


Jeg utfordrer:
Katrine
Vilde
Margit
Christina
Karina
Silje

love to dance!

aiaiai! jeg er lykkelig. knis!
ja, jeg begynte altså igjen på dansing igår, etter et år fri. har riktignok danset litt på musikkteateret i denne perioden, men med den masete gjengen vi har blir det ikke helt det samme. så da ble igår første ordentlige dansetimen på et år, og gjett om det føltes deilig! jeg skjønner ikke nå hva som fikk meg til å slutte å danse, men jeg er i hvert fall sjeleglad for at jeg begynte igjen nå. og nå skal jeg bli FLINK :-)
igår var det jazzkurs, noe som gikk veldig fint og var veldig kjekt! idag er det selskapsdans, og neste uke begynner også streetdance-kursene. aiai, livet er fint :-)


meg etter noen jazztreninger til, haha

Bare sånn for gøy, her er min generelle "timeplan" for ukene fremover:
Mandag: skole + jobb
Tirsdag: skole + jazz
Onsdag: skole + streetdance x2 + selskapsdans
Torsdag: skole + musikkteaterøving
Fredag: skole
Lørdag jobb/fri
Søndag: fri

i dreamed a dream

å herre moses, og faderen med! jeg drømmer, som sikkert mange andre, om å ha et litt stort og fint hus, planlegger hele interiøret, drømmer om familie og å kunne reise mye. spesielt hus og reise er noe jeg tenker mye på at jeg vil i fremtiden. men det er faktisk en drøm jeg har som er så stor at jeg fint kunne klart å sagt nei til disse drømmene mot at denne store ble oppfylt. jeg har nemlig så lyst å drive med musikaler at jeg kan ikke beskrive det engang! jeg er helt oppslukt av "musikallivet" i serien "Glee" som går på TV2, elsker å se kjekke musikalfilmer og sitter faktisk og griner når jeg ser musikaler, fordi jeg har så lyst å drive med dette selv! det er faktisk så ekstremt. problemet er bare tre ting;
1 - jeg kan virkelig ikke synge noe fint
2 - jeg er ikke noen god skuespiller (eller: jeg tør ikke slippe meg nok løs til å spille ut)
3 - jeg er ikke en god nok danser
dere ser problemet? yeah, ikke akkurat veldig gøy. men jeg drømmer virkelig om dette, det er det eneste jeg virkelig vil her i livet (foreløbig), og det plager rumpen av meg at jeg da ligger på et så lavt nivå. selvfølgelig, alt kan skje, og som jeg selv pleier å si; hvis du vil det nok og jobber godt nok for det, kan du klare hva som helst. men hva om jeg akkurat så vidt ikke vil det nok? hva om jeg jobber hakket for lite med det? jeg elsker dette, men jeg hater det. for jeg vil det så indrlig gjerne. og jeg vet ikke hvordan det noensinne kan skje.

Spring Awakening

Katrine av alle mennesker anbefalt meg en musikal for et par uker siden, og flink som jeg alltid er har jeg enda ikke fått satt meg inn i den. Men jeg har nå fått hele fimingen av Broadway-versjonen inn på pc'en, så den skal utforskes ved første ledige øyeblikk, musikken jeg har hørt hittil har jeg hvert fall likt. Fantastisk som verden er mot meg for tiden har den imidlertid fått Oslo Nye Teater til å sette opp nettopp Spring Awakening, altså denne anbefalte musikalen, i månedene fremover, så nå skal Katrine, Christina, Juni og meg til Oslo i vinterferien og se den :-) blir mye musikaler på meg i tiden fremover, men jeg tror jeg skal overleve. det er jo dette jeg elsker! ah, livet er fint.

ja, vi elsker skolelivet

eller ikke. ferien er over og jeg er tilbake til livet uten et liv. oh yes. ferien har vært fint og jeg har tilbrakt den sammen med fine folk, slappet av og nytt livet. og nå er det rett tilbake til rapportskriving, dramapedagogiske opplegg, innleveriger og masse annet kjekt. gleder vi oss? øh..

vel, jeg har noe å glede meg til da, faktisk. ganske mye, egentlig! RENT-perioden begynner om to og en halv uke. jeg drar til London om en måned. dansingen starter snart opp, og jeg skal gå mange kurs. jeg drar til London igjen med klassen på musikal og teatertur i mars. i april har vi forestillinger med The Wedding Singer, som jeg forventer at dere kommer og ser :-) i mai er det russefeiring, og i juni er vi FERDIG! farvel grunnskole, farvel videregående... hello livet!

håper alle har hatt en like fin jul som meg :-) wiho!