Regine's bok

jeg har akkurat lest ferdig boken "Regine's bok", som er bokutgivelsen av avdøde, tidligere kreftsyke Regine Stokkes blogg. gjennom bloggen sin ble hun kjent for å ha et unikt talent til å sette ord på den harde fysiske og psykiske prosessen hun gikk gjennom de femten månedene hun kjempet mot kreften, og ikke minst for hennes store talent når det kommer til fotografering. i tillegg klarte hun gjennom sin formidlingsevne og så klart status i mediene å nå ut med sitt sterke budskap for å klare å verve mange, mange flere blodgivere og benmargsdonorer. denne råtassen av en jente ble svært ung, ja, men visst pokker klarte hun å få mye ut av det korte livet hun hadde!

når man leser bøker/blogger som dette blir det som regel en tankevekker som sier deg "livet er her og nå, grip dagen og nyt livet for hver dag som går - du vet ikke hvor mange du får". jeg skal ikke si at denne boken fikk meg til å tenke slik, det gjorde jeg nemlig allerede - jeg har til og med tatt meg i å tenke skumle tanker som "av og til skulle jeg ønske jeg hadde blitt alvorlig syk så jeg hadde lært meg å sette pris på livet". jeg håper så klart ikke jeg blir syk, og det er grusomt å i det hele tatt tenke slik, spesielt med tanke på alle de som faktisk er alvorlig syk og kanskje ikke har noen vei ut. men det er altså så med meg, jeg vet så inderlig godt at livet bare er nå, at det er nå jeg kan leve og det er nå muligheten er her, men jeg klarer bare ikke å lære meg dette i praksis. jeg skal alltid være fornuftig, jeg benytter ikke tiden på det jeg vil og setter rett og slett ikke pris på livet. jeg VIL lære meg å leve livet, but how the heck does it work?