"du ER Bergen Musikkteater, Bergen Musikkteater ER deg!"

dette sa Silje Karina til meg da jeg for en måned siden sa jeg skulle slutte på musikkteateret. "det kan du ikke, du får ikke lov! du ER Bergen Musikkteater, Bergen Musikkteater ER deg!". og det er litt sant.

uansett hvor mye drit jeg kan ha sagt om musikkteateret den siste tiden, uansett hvor lei jeg har vært, uansett hvor mye jeg har vært misfornøyd; Bergen Musikkteater ER meg. sånn er det bare! jeg tror aldri jeg noensinne kan klare å skyve det helt fra meg. så det vil jeg bare si; Bergen Musikkteater er fremdeles en stor, stor del av meg, jeg er kjempeglad i både instruktører, leder og medlemmer, og jeg kommer nok fortsatt til å bruke torsdagene mine på musikkteateret. selvom jeg nå ikke lenger vil være der som aktør i en gruppe, vil jeg nok fremdeles vimse rundt, se på både ungene og ungdommene utvikle seg, hjelpe til med alt jeg kan hjelpe til med og ellers bare være der. jada, det er mye som ikke alltid har vært helt knall, men dette er ting som vil bli tatt tak i, ting som er under utvikling og det er likevel uansett veldig, veldig mye som allerede er bra. Bergen Musikkteater vil, uansett hva som skjer, være en stor del av meg og alltid være i mitt hjerte. Bergen Musikkteater ER meg.

takk for meg

tre forestillinger til nå, så er min karriere i Bergen Musikkteater over. og akkurat nå gleder jeg meg mer enn jeg kan klare å beskrive! det er så mye ved teateret jeg er så utrolig lei av nå, og jeg kjenner det blir godt å slippe litt unna.

noe av det som irriterer meg mest er alle "forventningene" til meg. det er ikke sånn at når jeg har gjort en innsats f.eks. med å lære meg ulike koreografier, virkelig brukt tid på de og øvd mens 80% av gruppen har gitt en stor faen i alt, får jeg skryt eller noe. nei da, for det er det som forventes av meg! jeg er en jente som stort sett er ganske pliktoppfyllende og flink, så da er det rett og slett umulig for meg å imponere. det eneste jeg kan er å skuffe, for hvis jeg kommer en øving og IKKE har øvd på den nyeste koreografien så jeg ikke kan den 100% får jeg kommentarer som "hvorfor har du ikke øvd? dette må du kunne!". SELV OM ALLE ANDRE STÅR DER OG ER MINST LIKE LOST SOM MEG! alle andre kan imponere, alle andre kan komme på øving, vise at de kan det vi lærte forrige gang og få kommentarer som "kjempebra, jeg kan se at du har øvd, og du får det og det kjempebra til!", men det er klin umulig for meg. for de forventer at jeg gjør det. men jeg er da for pokker bare et menneske jeg også! jeg er ikke en eller annen høyteknologisk robot som kan gjøre alt mulig og som ikke eier personlighet og dermed trenger tilbakemeldinger. jeg er et menneske på lik linje med enhver annen idiot på det helsikkes teateret, jeg trenger tilbakemeldinger og skryt jeg også! jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis jeg hadde kommet på forestilling en gang uten å ha vært på halvparten av øvingene, komme diltende inn og sagt "jeg vet ikke hva vi skal gjøre, jeg går bare på ungdomsskolen og gjør ingenting på fritiden så jeg har masse tid å øve på alt sammen, men jeg gidder ikke, så nå tar jeg bare og ser på en av de som går på videregående og har en sinnsykt travel hverdag, men som jeg likevel forventer at kan alt". men sånt KAN ikke skje, for de forventer at jeg skal ha kontroll på alt for alle. forbanna idioter.

ikke får jeg noe tilbakemeldinger på det jeg gjør heller. jeg har vært ekstra obs på det de siste ukene. vi har i løpet av den tiden hatt vanlig øving, helgeøving, generalprøver og tre forestillinger. ikke én eneste gang har jeg fått en personlig tilbakemelding fra en av instruktørene. det eneste jeg har fått er "hvis Camilla gjør feil, gjør alle feil". dritkult. det understreker jo bare forventningene til at jeg skal kunne alt, og stiller større krav til hva jeg skal kunne! ikke går det noe på om jeg gjør det bra heller. det gjør jeg tydeligvis ikke, for det er mange andre som får kommentarer på at de gjør ting bra, jeg bare KAN det. så jeg skal liksom ha kontroll på alt og stå foran alle andre så de kan se hva de skal gjøre siden de ikke har giddet å øve selv, mens alle andre skal få gjøre ting BRA?! de eneste positive kommentarene jeg har fått i denne perioden er kommentarer som "dere var flinke idag" eller "dere har gjort en god jobb". jada, flott det at alle sånn jevnt over er bra, men hva med MEG? sorry altså, men JEG DRITER I HVA VI GJØR BRA! jeg driter da for pokker i at VI har vært flinke. jada, det forventes at jeg liksom har litt ansvar for alle sammen, men jeg har ikke det! jeg har ansvar for meg selv, ingen andre, så hva VI gjør bra interesserer meg ikke lenger! jeg vil vite hva JEG gjør bra! jeg har nå funnet ut at så lenge de ikke klarer si til meg noe JEG gjør bra, bare det VI får til, så gidder jeg ikke ta det til meg for da gjør jeg antakelig ikke noe bra. gjør jeg noe bra ville de sagt det, right? og i så fall jobber jo jeg intensivt for ingenting. gir og gir og gir, men får ingenting igjen for det. øver, øver, øver, men får aldri til noe bra. og det gidder jeg ikke lenger. jeg gidder ikke å jobbe hardt for ingenting. det er jeg lei av. så kjære Bergen Musikkteater, tusen takk for meg, jeg gleder meg til å bli ferdig.

nesten slutt

ah, jeg GLEDER meg til å slutte. virkelig, virkelig gleder meg! det blir så fenomenalt bra :-) dette kom fra ingen steder, men måtte bare få sagt det et eller annet sted! tre forestillinger til, så er min karriere i Bergen Musikkteater over og forbi. diggdiggdigg!

THE WEDDING SINGER

hurra, vi har premiere på TWS i morgen, og jeg er SYK :D så utrolig digg da! eller bare ikke. jeg fikk ikke vært med på generalprøven igår fordi jeg var så slapp at jegknapt nok klarte å sitte oppreist! idag var jeg hos legen; jeg har halsbetennelse og går nå på penicillin. er bedre idag enn jeg var igår, men jeg vet ikke helt om jeg er klar for 2,5 - 3 timer med masse dansing og energinivået på topp i morgen! er rett og slett stygt redd for at jeg ikke får vært med på premieren, som bl.a. skal spilles for en haug med politikere ++, siden det er åpningen av Kulturdagane i Arna. kult å gå glipp av det da! i tillegg er dette antakelig, slik det ser ut nå, siste forestillingen jeg er med på i regi av Bergen Musikkteater, antakelig siste gang jeg står på scenen i en musikal, og sikkert en av de siste gangene jeg står på en teaterscene i det hele tatt (bare et par måneder til på skolen), så jeg hadde bestemt meg for å gjøre denne forestillingen kjempebra og avslutte med stil! virkelig vise hva jeg kan. men det funker jo ikke når jeg kanskje ikke får vært med -.-

anyway, enten jeg er med eller ikke; kom og se The Wedding Singer med Bergen Musikkteater i Kulturhuset Sentrum, Ytre Arna! mer info til høyre -->

travelt, men forhåpentligvis kjekt!

jeg går en meget travel helg i møte, hvor det mest tidkrevende er en haug med øvinger pluss en generalprøve. øving torsdag og fredag ettermiddag, lørdag 11-19 og søndag 13-21 er ikke barebare, det er, eller kan i hvert fall bli, veldig slitsomt, hektisk og tar mye tid. men det som er rart denne gangen er at jeg tror dette er første gang i historien at jeg ikke har gledet meg til en helgeøving! jeg gruer meg ikke, det er ikke det, men jeg merker at jeg kunne veldig fint ha klart meg uten den. og jeg begynner å bli klar for å bli ferdig med The Wedding Singer og get it all over, selvom det sikkert blir kjekt i forestillingsperioden. uansett, jeg skal heldigvis andre fine ting i helgen, så jeg har likevel troen på at dette blir en bra helg. jeg gleder meg!

sjokostopp

idag er siste dag på (forhåpentligvis) lenge jeg spiser sjokolade! fra i morgen av er det bort med alt som heter sjokolade, nesten bort med snop, og kaker og sånt tilhører bare bursdager og festlige lag. chipsen må visst kuttes litt ned den også, men det av andre årsaker. nei, jeg har ikke bestemt meg for at "nå skal jeg starte et nytt og bedre liv, bli sunn og begynne å trene". nei, nei, nei. jeg har riktignok fått en veldig lyst til å begynne å gå turer, men det er ikke noen ny livsstil, og trene har jeg gjort lenge. nei, dette er rett og slett et nytt prosjekt startet av den godeste Vilde Havre. hun har startet SJOKOSTOPP, altså enkelt og greit å slutte å spise sjokolade (og kaker), sikkert for å starte et nytt og bedre liv (haha), men ville ikke gjøre det alene, så jeg og Margit er med på det. det er jo virkelig en positiv ting for økonomien min også, som jeg snart burde gjøre noe med. uansett, siden jeg ikke er en snopoholiker, og det meste jeg spiser av snop er sjokolade, har jeg bestemt meg for å kutte ut alt som går under kategorien snop. så i går hadde jeg opprydning i snopet mitt og fant mye som måtte spises i løpet av i dag. det har jeg ikke klart, så SNOPESTOPPet mitt starter nok ikke helt enda. men sjokostopp er jeg klar for, here I come!

forbidden love

lillesøsteren min har fått seg kjæreste! haha, jeg syns det er så skjønt, bare 10 år gammel vettu :) så vidt jeg har fått med meg så er det hun og omtrent hele vennegjengen hennes fra klassen som har fått kjærester, såå sjarmerende :) hihi. nå er riktignok, tror jeg, hun en del av den litt "bitchy" gjengen i klassen, den litt mer voksne (eller veslevoksne) delen (hun har akkurat kastet alle lekene sine - det tror jeg ikke at jeg gjorde før i syvende elns!), så det kommer vel som en følge av det, men det er litt søtt. en av hennes venninner, Jenny, har også fått seg kjæreste, og det har seg sånn at hennes to søstre er venninner av meg. en av de har fått seg kjæreste nylig, og broren har hatt det ganske lenge. så nå har Jenny, så vidt jeg har hørt, gått og mobbet Julie for å være den eneste i familien som ikke har kjæreste, haha :) oh, they're so young and cute!
problematikken i alt dette kjærlighetsgreiene er da det faktum at de egentlig ikke har lov å være kjærester, noen av dem. det er nemlig en regel på Ådnamarka Skole (1.-4. trinn) at det ikke er lov å være kjærester! haha, latterlig men sant. men som min søster sier "ja, men det er jo lov på fritiden da!"