takk for meg

tre forestillinger til nå, så er min karriere i Bergen Musikkteater over. og akkurat nå gleder jeg meg mer enn jeg kan klare å beskrive! det er så mye ved teateret jeg er så utrolig lei av nå, og jeg kjenner det blir godt å slippe litt unna.

noe av det som irriterer meg mest er alle "forventningene" til meg. det er ikke sånn at når jeg har gjort en innsats f.eks. med å lære meg ulike koreografier, virkelig brukt tid på de og øvd mens 80% av gruppen har gitt en stor faen i alt, får jeg skryt eller noe. nei da, for det er det som forventes av meg! jeg er en jente som stort sett er ganske pliktoppfyllende og flink, så da er det rett og slett umulig for meg å imponere. det eneste jeg kan er å skuffe, for hvis jeg kommer en øving og IKKE har øvd på den nyeste koreografien så jeg ikke kan den 100% får jeg kommentarer som "hvorfor har du ikke øvd? dette må du kunne!". SELV OM ALLE ANDRE STÅR DER OG ER MINST LIKE LOST SOM MEG! alle andre kan imponere, alle andre kan komme på øving, vise at de kan det vi lærte forrige gang og få kommentarer som "kjempebra, jeg kan se at du har øvd, og du får det og det kjempebra til!", men det er klin umulig for meg. for de forventer at jeg gjør det. men jeg er da for pokker bare et menneske jeg også! jeg er ikke en eller annen høyteknologisk robot som kan gjøre alt mulig og som ikke eier personlighet og dermed trenger tilbakemeldinger. jeg er et menneske på lik linje med enhver annen idiot på det helsikkes teateret, jeg trenger tilbakemeldinger og skryt jeg også! jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis jeg hadde kommet på forestilling en gang uten å ha vært på halvparten av øvingene, komme diltende inn og sagt "jeg vet ikke hva vi skal gjøre, jeg går bare på ungdomsskolen og gjør ingenting på fritiden så jeg har masse tid å øve på alt sammen, men jeg gidder ikke, så nå tar jeg bare og ser på en av de som går på videregående og har en sinnsykt travel hverdag, men som jeg likevel forventer at kan alt". men sånt KAN ikke skje, for de forventer at jeg skal ha kontroll på alt for alle. forbanna idioter.

ikke får jeg noe tilbakemeldinger på det jeg gjør heller. jeg har vært ekstra obs på det de siste ukene. vi har i løpet av den tiden hatt vanlig øving, helgeøving, generalprøver og tre forestillinger. ikke én eneste gang har jeg fått en personlig tilbakemelding fra en av instruktørene. det eneste jeg har fått er "hvis Camilla gjør feil, gjør alle feil". dritkult. det understreker jo bare forventningene til at jeg skal kunne alt, og stiller større krav til hva jeg skal kunne! ikke går det noe på om jeg gjør det bra heller. det gjør jeg tydeligvis ikke, for det er mange andre som får kommentarer på at de gjør ting bra, jeg bare KAN det. så jeg skal liksom ha kontroll på alt og stå foran alle andre så de kan se hva de skal gjøre siden de ikke har giddet å øve selv, mens alle andre skal få gjøre ting BRA?! de eneste positive kommentarene jeg har fått i denne perioden er kommentarer som "dere var flinke idag" eller "dere har gjort en god jobb". jada, flott det at alle sånn jevnt over er bra, men hva med MEG? sorry altså, men JEG DRITER I HVA VI GJØR BRA! jeg driter da for pokker i at VI har vært flinke. jada, det forventes at jeg liksom har litt ansvar for alle sammen, men jeg har ikke det! jeg har ansvar for meg selv, ingen andre, så hva VI gjør bra interesserer meg ikke lenger! jeg vil vite hva JEG gjør bra! jeg har nå funnet ut at så lenge de ikke klarer si til meg noe JEG gjør bra, bare det VI får til, så gidder jeg ikke ta det til meg for da gjør jeg antakelig ikke noe bra. gjør jeg noe bra ville de sagt det, right? og i så fall jobber jo jeg intensivt for ingenting. gir og gir og gir, men får ingenting igjen for det. øver, øver, øver, men får aldri til noe bra. og det gidder jeg ikke lenger. jeg gidder ikke å jobbe hardt for ingenting. det er jeg lei av. så kjære Bergen Musikkteater, tusen takk for meg, jeg gleder meg til å bli ferdig.