jolly good day

torsdag er en fin dag. torsdag er en veldig fin dag! torsdag er muligens den fineste dagen i uken.

har i dag vært på jobb på SFO med de søte små sjarmtrollene som går der, og jeg har hatt dansing med dansegruppen der. de er nå flinke er de! elsker å jobbe med de, og gleder meg til å se dem utvikle seg utover høsten! det er faktisk ikke mulig å finne en koseligere og triveligere jobb enn å jobbe med barn. ingen dager er like, og man er hele tiden omringet av det herligste verden har å by på. hvordan kan det bli bedre?

en time etter jeg var ferdig på SFO var det på tide med favorittjobb nummer to - musikkteateret. er så heldig å få være assistent for de søteste og flinkeste, unge musikalstjernene som finnes i hele Bergen by, og det er helt fantastisk! det fineste her er på slutten av en produksjon, når man går mot forestilling, eller kanskje rettere sagt på forestilling, og vi får se resultatet av et år med masse øving og ikke minst se scenegleden hos de små, og den store utviklingen de har hatt. man ser dem på øvinger, trøtte og slitne, og så vant til alt de gjør at de ikke lenger har motivasjon, og du tenker "oi, hvordan i all verden skal dette gå?". så kommer man på forestilling, setter seg nervøs ned for å se på og så ser man alle de talentene som i hele perioden har vært gjemt bak trøtte kropper og de bare overrasker deg så sinnsykt! det er det beste du kan være med på. ai, gjett om de er herlige, da!

helt på slutten av torsdagen får jeg en time jeg dedikerer til meg selv. det er nemlig den ene timen i uken jeg gjør noe jeg liker som er kun for meg selv. det er den timen der jeg selv får danse og slå meg løs i Kulturhuset, sammen med den trivelige ungdomsgruppegjengen. det er så deilig at du vil ikke tro det en gang. det er dette som holder meg gående!



ja, jeg liker torsdager.

money money money

jeg fikk akkurat telefon fra min optiker, som kom med beskjeden om at briller ikke vil hjelpe meg, og at jeg nå er tilbudt synstreningstimer. joda, greit det, tenker jeg, hva som enn hjelper. så fikk jeg vite prisen. første konsultasjonstime kommer på 300-400 kr. treningen vil foregå over en lengre periode, og vil havne på ca 3000 kr. OMG, U SAID WHAT? hallao, jeg jobber dette året for å tjene penger. TRE forbanna TUSEN kroner, rett i lommen på optikeren, hvor gøy er det? arrg. men det må vel til, så da er det vel bare til å punge ut... usj usj.

det var ikke sånn det skulle bli

friåret mitt, endelig. som dere sikkert har fått med dere om dere har lest bloggen min en stund, spesielt i vår og i fjor høst, har jeg gledet meg helt vilt til dette, til endelig å slippe skole og lekser. skal jeg si dere en ting? det suger.

denne høsten har blitt alt annet enn planlagt. egentlig skulle jeg nå ha bodd i byn i en fin leilighet sammen med Yasmin, Remi og kanskje Evita. vi skulle ha levd et fint og sosialt liv i kollektiv, hvor Madeleine hadde vært så ofte på besøk at hun nesten hadde hatt sitt eget rom, og vi skulle invitert kjente og kjære til sosialt samvær så ofte det lot seg gjøre. vi skulle invitere foreldre på besøk, og Remi skulle lage rabarbrapai utav rabarbraen mamma kjøpte til ham. jeg prøvde å planlegge min jobbsituasjon slik at jeg kom til å få mye tid hjemme med mine nye samboere; jeg skulle jobbe på Kiwi mer eller mindre hver formiddag mandag til fredag, kanskje danse onsdag ettermiddag og ha musikkteateret om torsdagen. mandag og tirsdag ettermiddag + helger skulle være fri, og jeg skulle dermed ha mulighet til å reise enkelte helger. jeg skulle ha mye tid til å besøke folk på skoler rundtom, og ikke minst familie på Stord. kort oppsummert skulle jeg ha et noenlunde rolig liv med tid til reise og mye sosialt.











hvordan ble så høsten min? den korte versjonen er at den ble helt annerledes. den litt lengre følger her; jeg bor fortsatt hjemme, med mamma, pappa, Martin, Rebecca og Pus. jeg jobber på Kiwi nesten hver dag, og bytter der mellom å være på Kiwi Indre Arna, som er min faste arbeidsplass, og Kiwi Arnatveit, som låner meg i ny og ne. Både ukene og dagene er veldig varierend, ingen uker er like, og arbeidstidene inneholder alt fra å begynne 07.00 til å slutte 23.30. hver torsdag har jeg først en fem-timers-økt på SFO hvor jeg bl.a. har en dansegruppe (her kreves altså forberedelsestid), etterfulgt av to timer som assistent for barnegruppen på Bergen Musikkteater og deretter en ørliten time hvor jeg selv får være litt aktiv i ungdomsgruppen. i barnegruppen kan det også tenkes at jeg må til og forberede litt koreografier etter hvert, som igjen krever ekstra tid. til slutt er jeg danseleder for en konfirmantgruppe i Arna Kyrkje, og her må så klart også litt forberedelse og planlegging til for at det skal gå. jeg har altså ganske så fylte uker, men minimalt med fritid. når jeg så i tillegg dedikerer litt tid til DNS, BIL på Ole Bulls Scene annenhver søndag og diverse annet teater og gøy står jeg igjen med mer eller mindre ingen tid til sosialt samvær med gode, gamle venner. og planen om å reise i helgene? vel, neste foreløbige frihelg her hjemme er antakelig ikke før 10.-12. desember.



NB! en liten bemerkelse å komme med er at jeg f.o.m. mandag 8. november t.o.m. fredag 3. desember er på bartenderskole i London med min gode Madeleine. litt reise får jeg altså, og det er dermed ikke bare jobb som opptar helgene mine frem mot jul.

jada, det går bra!

- Hei, Camilla! Kunne du ha tatt noen vakter for meg?
- Jada, det går helt fint, det!

Jeg er et ja-menneske så til de grader. Jeg sier ja, ja, ja, og så finner jeg plutselig ut at jeg har tre avtaler på et og samme tidspunkt. Og ikke minst at jeg står totalt uten fritid. Før sommeren visste jeg ikke hvordan høsten kom til å bli. Jeg mistenkte at jeg kom til å ha travle perioder, siden det tross alt er meg det er snakk om, men jeg så også for meg å få tid til mye kjekt. Jeg hadde ingen anelse om jeg kom til å få jobbe mye, og eventuelt hvor, men var temmelig sikker på at det ville bli maks én i tilleg til musikkteateret. Nå er høsten her, og det har gått bortimot en måned siden jeg begynte igjen i jobb. Og nå sitter jeg her med FEM jobber. Nemlig. Sånn går det når man skal gi litt av seg selv til litt av alt. Når i tillegg tre av dem er stedet man er danselærer el.l. krever det en del tid også utenfor jobb. To av dem begynte så vidt i forrige uke, og en har ikke begynt enda, og allerede merker jeg det er mye. Jeg begynner å innse så smått at det kanskje ikke var så lurt å si ja til alle, og at jeg ikke er en superwoman. Men nå har jeg jo forpliktet meg, og det er ingen jeg kan bytte ut? Du er dyktig, Camilla, virkelig dyktig.

- Du, forresten.. Jeg kan visst ikke allikevel, jeg.