Er det ikke litt rart å tenke på , at før i tiden , da vi var små , hadde vi så mye fritid og sånn at vi ofte ikke visste hva vi skulle finne på , mens nå har vi så ekstremt mye å gjøre at vi knapt nok får tid til halvparten? Vel, kanskje ikke rart, men tragisk... trist?.. dumt, tror jeg. Jeg satt og spiste middag med mamma og Rebecca idag, og tenkte gjennom hvordan jeg skulle få tid til alt jeg må og vil gjøre, idet Rebecca spør: "Mamma, ka kan eg gjør på etterpå?". Det var da denne tanken slo meg, og jeg ble nesten litt frustrert. Men så er det en rar verden vi lever i også da, så da skal man vel tåle det også.
Jeg gikk til toget idag etter skolen, og hadde litt tid til toget kom, og akkurat da kom jeg på at "Uhørt finner du blant annet på togstasjonen, ...". Javiera, en av mine fantastiske bekjente fra Ytre Arna City, skriver nemlig i dette bladet, og jeg så på bloggen hennes for en liten stund siden hvor man finner Uhørt. Jeg gikk da tilbake, inn på "venterommet" på togstasjonen, og fant Uhørt i en bunke på gulvet. Jeg tok med meg dette og gikk lykkelig videre mens jeg leste. Javiera hadde blant annet skrevet en novelle som het "Piken på London Bridge", og den var faktisk veldig bra. Javiera er flink! Og jeg anbefaler folk å lese Uhørt - som sagt; de finnes blant annet på togstasjonen.
Vet dere hva? Nå skal jeg fortelle dere om min/vår søte Remi. Ja, vi vet allerede at han er snill og grei og utrolig søt, men vil dere høre hva han gjorde mot meg? (Hvis ikke - hopp over resten av avsnittet!). På tirsdag, i mattetimen, tegnet han et hjerte, og for at det ikke bare skulle være et omriss, skrev han C Mc inni - liksom for meg - bare fordi jeg hadde lånt bort fleecepleddet mitt til Hilde! Det var tilogmed et fint og fargerikt hjerte. Er han ikke søt? :)
Christina er også søt. Christina, Remi og meg har det ganske artig i matten til tider (joda, vi har det artig med resten også, men det bryr vi oss ikke med nå). Spesielt nå på tirsdag. "Er du heilt korka i hovudet?" Hahaha, jeg trodde jeg skulle dø av latter, har ikke ledd så sykt på lenge! (ja, dette er internt).
Christina er forresten en veldig snill person. Jeg har begynt å være en del med henne nå i det siste, og herlighet så mye vi ler! Christina er en vittig person, med "en blanding av alle humorer som finnes". Jeg har lagt merke til en ting ved Christina som kanskje ikke så mange tror. Mange ser på Christina som en veldig smart person - dette er feil! I sannsynlighetsregning har nemlig hun ikke PEILING, mens jeg er flink! Bare for å ha nevnt det. (Dette vil naturligvis ikke vare - på prøven vil hun gjøre det bedre enn meg, ja, jeg vet det).
Fra venstre: Remi , Christina . :DSiden jeg allerede er så godt i gang å skrive om diverse skjønne personer, må jeg nesten skrive om toggjengen min. De er så koselige!
Hver dag tar jeg toget til byn sammen med denne gjengen, som består av Grethe, Martin, Jørgen, Anders og meg. (Vi tar toget fra Arna til Bergen kl 07.20 mandag - fredag (mandag er ikke Jørgen der, og noen uker er Martin på Askøy), og vi sitter helt fremst i den fremste vognen, om noen skulle være interessert i å joine (only problem - we haven't got more seats)). På andre siden av gangen, altså ca en meter fra oss, sitter "togkompisgjengen" vår, eller hva enn man kan si. Den består av Catharina, Erik, Jørgen D, av og til Sondre, av og til Eirin, av og til flere + kanskje noen jeg ikke kommer på. Togturene våre er ofte litt livlig - spesielt når Anders er der - og full av dum humor (som vi alle ler av). Noen ganger oppdager vi at noen har tatt vår eller den andre gjengen sin plass, og da integreres vi av og til med den andre gjengen, ellers må vi sitte andre steder på toget, men det skjer heldigvis ikke for ofte.
Grethe er, som dere sikkert vet, min beste venninne, og hun er veldig søt og snill. Vi har mange felles interesser, så vi kan tyte om alt (nei, alt er ikke like interessant for guttene), hvis ikke vi sitter og halvsover.
Jørgen er også veldig snill, men han snakker ofte om elektro og sånn ting og det er ikke alltid like interessant, siden mestaparten skjønner jeg ikke bæret av. Men jeg følger lystig med, og prøver å lære (når jeg ikke halvsover)!
Martin er en artig kar, og noen ser på han som en stor skøyer eller noe (ikke vet jeg hva andre folk tenker), men han kan faktisk være veldig seriøs og koselig (koselig er han jo alltid, da). Han er også veldig snill, og har alltid noe å prate om.
Anders er, som de fleste sikkert vet, ganske livlig og ikke redd for å dumme seg ut. Dere synes sikkert han er veldig sær, og det kan jeg så absolutt ikke nekte for, men så snart du venner deg til det, tenker du ikke så mye over det. Anders er veldig sympatisk og vennlig, men har sine egne meninger! (Har vært en del diskusjoner mellom han og Martin, og av og til Erlend også).
Dagene til denne gjengen vår varierer i alt fra dager hvor alle sitter og halvsover, til dager hvor Anders sitter og gauler ut for eksempel Pokémon-sangen. Vi er en rar liten gjeng, men det er sånn vi liker det, og det er koselig.
Fra venstre: Grethe, Martin & Anders. (Hadde ikke bilde av Jørgen nå, beklager på det sterkeste. Kommer kanskje en gang).Må til slutt få nevne hvor EKSTREMT jeg savner Maia. Jeg gleder meg noe sykt til å få henne hjem igjen, har bare gått litt over 2 måneder, men det er søren meg lenge nok! Tenk - hele 8 måneder igjen! Dette er tortur. Men hun har det fint da, og så lenge hun har det bra skal jeg nok klare å overleve. Sukk...
Min søte Maia . <3
Nå er jeg nødt for å sove, ettersom jeg skal litt tidlig opp i morgen for å KJØPE SPEILREFLEKSKAMERA før jeg drar til bestemor. Wii, jeg gleder meg! Ah.
PS! Hvis du føler at det burde stå noe om deg her, skrik ut. I will fix it!
