spenningen stiger

jeg eer så spent på torsdag! forhåpentligvis får jeg da min lenge etterlengtede operasjon, men det er sannelig ikke godt å si!

jeg var på undersøkelse på sykehuset for et eller halvannet år siden, hvor vi konkluderte med at jeg skulle få operasjon. allerede da var det gentlig kluss - innkallingen til undersøkelsen fikk jeg i posten i totiden, samme dag de ville hatt meg på time klokken ti! slike feil kan så klart skje, men da er det litt irriterende at når du kommer til en måned senere er legen din sint fordi du ikke dukket opp på forrige time. like what could i've done? uansett, jeg skulle da få operasjon. det tok vel nærmere et halvt år før jeg fikk brev med time til operasjon - en gang i midten av mars. den timen passet ikke, siden vi skulle til London med klassen under en uke senere, og det hadde vært kjipt om noe skjedde med såret. jeg sa jeg veldig gjerne kunne tenke meg time i mai, og hun hørtes positiv ut - men ingen innkallelse kom. for en drøy måned siden kastet jeg alle papirer jeg hadde fått i forbindelse med operasjonen, siden jeg helt hadde gitt opp håpet på at jeg noen gang ville få den - da hadde det tross alt gått elleve måneder! bare en uke senere ringer de fra sykehuset - var jeg fortsatt interessert i operasjon? omg, JA! så nå skal jeg altså på ny undersøkelse på sykehuset på torsdag, så tar vi en vuredering da om jeg skal operere eller ikke - en eventuell operasjon skal, ifølge hun jeg snakket med, skje samme dag, så nå er jeg spent! håperhåperhåper at jeg får den, så jeg kanskje endelig kan bli kvitt kulen og smertene for godt! aaaah.