no easy goodbye

Jeg innser nå, helt plutselig, at herlighet så hjemlengsel jeg kommer til å få idet jeg må si hade til familien når jeg skal reise. Jeg har bare tenkt på hvor fantastisk reisen skal bli, og hvor mye jeg skal oppleve, og tenkt at alt skal gå bra. Og det skal det! Og når jeg bare er der, tiden kommer sikkert til å gå altfor fort til at jeg nesten får tid til hjemlengsel! Det er bare det å ta farvel. Mellomleddet mellom det trygge, tidvis kjedelige livet her hjemme, og det spennende nye jeg skal oppleve! Men det må jo gå, det og.

Og ja, reise skal jeg. Det er ikke bestilt enda, og alt er ikke bestemt enda, men jeg er nærmere en plan enn jeg noensinne har vært. Nå må den bare finjusteres. Informasjon må innhentes, detaljer må utføres, så skal alt lappes sammen. Og SÅ - så skal dere få være med på reise. Når ting er klart, da starter alt på nytt. Ny blogg er da på plass, og dere skal få vite ALT (kanskje?) som skal skje fremover. Heldige dere. Ah, ting skal bli så fint, jeg gleder meg! Det var bare det mellomleddet, da.