Framtiden i våre hender

Jeg var på Langhaugen igår med Katie og Grethe, og delvis Andreas og Martin, og såg danseforestillingen til danselinjen. Så klart begynte Grethe å snakke om at hun kanskje skal bytte over til Langhaugen neste høst, i stedet for å fortsette her. Jeg blir så sur! Det er en ting at jeg kjenner folk og venner som går der, for de har på en måte alltid gjort det, og det er ikke noen tvil liksom. Men det er liksom annerledes med hun, jeg vil ikke at hun skal det. Fooor da blir jeg bare misunnelig, også blir hun en million ganger flinkere enn meg (hun er allerede litt flinkere enn meg, så du kan jo tenke deg...), og jeg liker det best når vi er på omtrent samme nivå. You can't ditch me, Grethe! Dessuten har jeg også lyst å gå på Langhaugen, men det er liksom litt for sent nå, burde kanskje byttet i høst likevel... Men det er ikke noe å gjøre noe med nå. Dessuten vet jeg ikke om jeg hadde klart det - for det første er jeg altfor glad i min nåværende klasse, for det andre finnes det kanskje mennesker på Langhaugen jeg ikke liker sånn veldig godt, for det tredje vil jeg være med til England i tredje. Dessuten er alle på danselinjen mye flinkere enn meg, og jeg hadde bare stått og dummet meg ut. Det hadde jo vøri arti.
Anyway, jeg har litt lyst å kanskje, når jeg er ferdig på Fyllingen, gå videregående om igjen, og gå Langhaugen. Da kan jeg slippe alle allmenn-fagene, siden jeg allerede har tatt de (evt jeg kan forbedre karakterene mine), så jeg har bare dansetimene. Men det mente mamma at jeg absolutt IKKE fikk lov til. Jaja. Jeg har litt lyst å gå på musikkteaterlinjen på Bårdar, men da må man kunne synge, noe jeg ikke kan. Jiha. Jeg har jo lyst å gå på danselinjen også, men da må man være enda flinkere å danse, så da kan jeg jo ikke det heller. For noe stress! Men jeg tenkte å kanskje ta et friår etter videregående, hvor jeg enten går på folkehøgskule (enten Olavskulen eller en annen i Sunnhordland), eller bare jobber. Det er så klart mest økonomisk å bare jobbe, og da kan jeg ha MASSE fritid til å danse og alt sånn. Hadde jo vøri supert. :) men jeg vet ikke hva jeg skal. Jeg hater egentlig sånn skole- og utdannings-planlegging, for jeg har virkelig ikke peiling på hva jeg vil! Det eneste jeg liker og som kunne vært gøy, er noe innenfor dans eller teater. Men jeg er ikke god nok til å kunne komme noe langt. Med mindre jeg virkelig setter meg inn for det nå, noe jeg ikke har tid til. Jiha. Det gøyeste av alt hadde vært å være danser (evt danser og skuespiller, men mest danser) på musikaler i London. Det er "my big dream". Virker så fantastisk gøy. aah, sukk.
Velvel, jeg vet ikke hva jeg skal. Forslag og ideer?