våkn opp

jeg gikk i byn i dag, og på et tidspunkt ble jeg så irritert på folk at jeg vet ikke hvordan jeg skal få forklart det. jeg gikk nedover fra DNS mot Torgallmenningen, da en ung mann i ca 20/30-årene, som gjerne var det man kan kalle litt "shabby", kom gående oppover. da jeg først så ham, stod han med en dame som fant frem litt småmynt til ham. så gikk han forbi en annen dame, som totalt ignorerte ham når han prøvde å snakke til henne. så var det meg. jeg skal innrømme at jeg tenkte det var en fyr som tigget penger for å kjøpe dop, og hadde tenkt å si, som sant var, at jeg ikke hadde noe småpenger på meg, men i hvert fall gi han oppmerksomhet og vise at jeg likevel bryr meg. men da jeg tok ut ørepluggene fra ørene for å snakke med ham, var det en annen historie som kom ut. "unnskyld, jeg hater å tigge om penger, men jeg har mistet en hundrelapp. jeg skulle opp og kjøpe meg fire megafon som jeg kunne selge, for å begynne et sted, men nå har jeg mistet alle pengene jeg hadde. har du mulighet å gi meg tjuefem kroner så har jeg nok til et blad? jeg hater å tigge, så jeg gledet meg til å få begynne å få tak i penger på mer ærlig vis." han kan så klart ha løyet, diktet en historie, men jeg trodde ham, og jeg tror ham enda. han virket ærlig, han virket skikkelig lei seg og ute av seg selv, og han hadde tårer i øynene. jeg ga ham det eneste jeg hadde, en hundrelapp, og ba ham ta den og gå opp og kjøpe seg fire megafon han kunne selge videre. stakkarsen ble så glad og rørt, at tårene begynte å trille mens han spurte meg "kan jeg få lov til å gi deg en klem?". jeg ga ham en god klem, og fikk en klump i halsen av å tenke på hvor fælt folk skal ha det, og hvor fæl folk kan være mot dem. veldig mange går forbi, og det eneste tegnet de gir til at de har sett personen er å sende stygge blikk. det er ikke det de renger! en ussel, liten hundrelapp ga jeg ham, og det forandret dagen hans. en ussel liten hundrekapp ga jeg ham, og økonomien min er fortsatt ganske god. er det så utrolig vanskelig å strekke ut en arm og hjelpe en stakkars som virkelig trenger det?