tanten min mistet sin mor til kreften og en del andre sykdommer i går kveld. hun har kjempet hardt og lenge, men hun var gammel og blitt skikkelig svak. vi visste dette ville komme, men jeg hadde kanskje likevel ikke forventet det helt enda. men jeg er overbevist om at hun har det bedre nå. det siste året/halvåret har hun nesten ikke kunnet gjøre noe selv og hun har vært veldig surrete, og det har ikke vært lett verken for henne eller barna. jeg har ikke sett henne på omtrent to år nå, men beskjeden var likevel fæl å få. hun har alltid vært der, og var en av de få vi alltid besøkte i England. sender en masse tanker til henne og familiene rundt, spesielt til Laura og Michael som mistet en fantastisk bestemor. hun var en nydelig dame!
R.I.P. Erna!
1 kommentar:
Uff, så trist.
Jeg hater virkelig ting man ikke kan gjøre noe med. Man må bare sitte der og godta det, og det er helt forferdelig. Jeg unner ingen det!
Kondolerer så mye :/
Legg inn en kommentar