England <3

Nå skal Camilla fortelle om turen til England. "Jaa, hurraaa, så gøyyy!". anyway.

Torsdag 23. februar kjørte mamma meg og Grethe til Flesland, som forresten nå heter Bergen Lufthavn, hvor jeg ble mødt av et stort sjokk. Jeg kunne ikke sjekke inn i skranken, det måtte jeg gjøre selv på en automat! Jeg ble så sur at jeg da bestemte meg for å hate Norwegian! Men det gikk fort over. Uansett, flyet vårt skulle gå 18:25, men ble utsatt pga det var så mye tåke, så det gikk 18:45 i stedet for. Ikke så gale, egentlig. Da vi kom av flyet på Gatwick og kom oss gjennom alt av passkontroll og styr, ble vi møtt av my dear uncle Brendan, som ikke kjente meg igjen før jeg gikk bort til han. Er ikke det gøy, liksom! Jo takk. Han kjørte oss hele den lange turen (45 min? noe sånt..) fra flyplassen og hjem til de, hvor vi ble tatt imot av Aunty Karin, som viste oss (eller Grethe, rettere sagt) rundt i huset før hun bestilte 3 pizza. 3 pizza? Hvorfor 3 pizza? Vi var bare 4 stk! Anyway, jeg tror de skjønte det etter hvert, for vi spiste ikke opp 2 engang... Too bad. Etter hvert la vi oss - Aunty Karin og Uncle Brendan syntes kanskje det var litt tidlig, men sånn vi var innstilt var klokken tross alt en time mer for oss!

Fredag sto vi opp ganske tidlig og spiste frokost litt fort så vi skulle rekke å komme bort til togstasjonen før Maia. Kanskje litt for fort, jeg klarte å søle appelsinjuice utover hele kjøkkenbenken! Siden første kartongen var tom, skulle jeg ta den neste, og naturlig nok ristet jeg litt på den først. Problemet var bare at min kjære onkel allerede hadde tatt av korken, så appelsinjuicen sprutet rundt overalt! Typisk meg.

Uansett, vi kom oss bort til togstasjonen, men Maia var selvfølgelig kommet før oss. aah, det var godt å se henne igjen! Men helt ærlig føltes det ikke så spesielt, for så snart vi hadde sagt hei og sånn føltes det egentlig helt naturlig å være med henne, det var ikke noe uvant liksom. Men det er jo positivt! Vi gikk hjem så Maia fikk spist litt frokost, siden hun ikke fikk tid til det før hun dro hjemmefra, og meg og Grethe gjorde oss ferdig.

Uncle Brendan skulle ut og spille golf (what a shock!) så vi satt på med han ut til et sånt nytt "shopping area" som åpnet i høst, og gikk og såg litt i butikkene der, men ingen av butikkene var særlig bra så det endte opp med at det eneste stedet vi brukte penger der var på WHSmith, som er en bokhandel (and a damn good one, too).

Vi tok bussen tilbake til Orpington High Street og shoppet, og det gikk litt mer penger der, men mesteparten der var vel på snop, chips, donuts og andre usunne ting... Huh, rart det der. Så dro vi hjem og slappet av og spiste usunne ting, og snakket litt med the peeps. Så fikk vi fish & chips til middag, som er noe av det desidert beste jeg vet om, og det smakte like godt denne gangen! Pratingen rundt middagsbordet tok for det meste Maia seg av - sykt hvor lite engelsk jeg og Grethe snakket med en gang Maia var der!

Lørdag sto vi ganske tidlig opp og spiste frokost og drakk te før vi dro inn til London. Vi var i Oxford Street ca 10:30, da vi gikk inn på Primark. Da vi kom ut derfra igjen, var den nærmere 12:30... Damn, I love that shop! Kjøpte 21 ting, betalte £75.00 = 750 kr. Såå billig!!

Etter Primark dro vi til Camden Market, hvor jeg så mye fint som jeg angrer litt på at jeg ikke kjøpte, men som vi ikke fikk prøvd først anyway.

Vi dro derfra igjen ganske snart etterpå... Men den turen tok litt lenger tid enn planlagt. Grethe, vår kjære, lille venn tenkte at når det pep i døren på undergrounden var det smart å stoppe opp, i stedet for å følge etter oss to andre, og det endte såklart med at hun sto igjen mens vi kjørte. Jeg orker ikke skrive hele det kapittelet (ja, det ville blitt et helt kapittel!), men vi brukte ca en og en halv time på å finne henne igjen... For et kaos! Men så snart vi fant henne igjen gikk vi til Oxford Street hvor vi gikk resten av dagen, til butikkene stengte. Såklart syntes vi ting var ganske dyrt, enda det var billigere enn hjemme, fordi resten av dagen var prisene fra Primark trykket inn i hodet vårt, og sammenligner man med det blir jo alt dyrt. Når butikkene stengte gikk vi på en italiensk restaurant og spiste, og så gikk vi på "sightseeing-tur". Vi så på Big Ben og London Eye, som er begge utrolig nydelige i mørket om kvelden. Vi traff også på en svær gjeng med Hare Krishna - folk som solgte oss en bok om yoga - damen var faktisk ganske trivelig.

Hare, Hare Krishna, Hare, Hare, Krishna!

Etter det tok vi oss en tur på et utested (vi kom inn selvom de sjekket leg og vi var mindreårig - how fun!) før vi tok toget hjem. Siden man blir ganske trøtt av å gå rundt i Londons gater hele dagen fra 1030 - 2245, la vi oss ganske fort, som var utroolig deilig.

Søndag tok vi toget ned til Ashford, som tok ca en time, og gikk hjem til Maia. Der var huset fullt av norske jenter, fordi Maia bor sammen med to til vanlig i tillegg til at en annen, Charlotte, skulle bo der i to uker. Men det var uansett kjekt å treffe de, og som Linn Elise (tror jeg) sa ;

"Dette må være den største gruppen nordmenn som noensinne har vært i Ashford."

Vi gikk litt i butikker (ja, de var åpen på søndagen!), men kjøpte ikke så supermye denne gangen. Nå ble det mer belter og sminke, i alle fall på meg. Så gikk vi på Café Nero hvor jeg ikke drakk noe, ettersom jeg har funnet ut at all kaffedrikke smaker dritt.

Når kafeen stengte fant vi ut at det var på tide å gå tilbake til togstasjonen. Vi tok passbilder og litt sånn, før vi stod en stund og "tok farvel". Når vi endelig snudde oss fra hverandre og jeg og Grethe skulle gjennom bommen inn til the platforms, spurte plutselig han safety guard fyren "Do you want to go up with them? You want to follow them up?" Maia sa nei og at hun måtte skynde seg hjem, og da begynte han å spør enda mer og lage sånn "buhu"-fjes for å liksom "vise medlidenhet". Han skjønte tydeligvis at vi ikke sku se hverandre igjen på en god stund. Utrolig hva kroppsspråk kan vise! Uansett, vi tok toget hjem og slappet av resten av kvelden.

Mandag ble vi med Uncle Brendan å spille golf, hvilket var en opplevelse - jeg hater golf og det syns på måten jeg spiller det! jeg suger. Det gjorde det ikke særlig mye bedre at Grethe begynte å skyte bedre enn meg heller... Hun skal jo ikke kunne sånt?! Gaah! Anyway, når han var ferdig gikk vi bort på klubbhuset og spiste der. Det var i grunn ganske koselig, og han var jo overlykkelig siden han fikk spandert mat og drikke av oss. Well, why shouldn't he? Haha. Anywayz, vi dro hjem igjen en tur før vi dro ut til flyplassen, hvor Grethe gjorde siste rest av shopping på dutyfree'en, og så fløy vi hjem. Vi fant dessuten ut at vi satt ved siden av faren til en eller annen Ine i parallellklassen til Grethe! Nå må jeg bare finne ut hvem hun er... hm...