å skrive brev er ikke lett !

jeg har verdens søteste, lille fadderbarn i Sri Lanka. han heter Roshan, og blir 7 år den 10. mai. på grunn av at han har bursdag, skulle vi sende ham en gave, en tegning og et brev. dette skulle vi jo selvfølgelig eeegentlig gjort for nesten to måneder siden, fordi sendingen kan ta opptil 10 uker, men mamma og de glemte det, og jeg visste jo ikke noe om når han har bursdag. men det er ikke så lenge siden vi fikk fadderbarn, så jeg har liksom litt lov til det! haha.

anywayz, jeg skulle da skrive brevet til ham, og det tror jeg kanskje er noe av det vanskeligste jeg har gjort! okei da, hvert fall vanskeligste brevet jeg har skrevet. for å skrive brev til en liten gutt som lever på andre siden av jorden i heelt andre kår enn en selv, og som en aldri har møtt, og ikke helt vet hvordan lever, det er jaggu ikke lett, det! også skal jeg fortsatt huske på at han bare er en søt, liten syv-åring, så det kan ikke blir for voksent eller formelt, heller. også vet jeg jo ikke noe om hvordan de for eksempel tenker om skole og sånn, ikke vet jeg hvordan familielivet er, ikke aner jeg om og hvordan de feirer bursdager... også får jeg i tillegg så utrolig dårlig samvittighet fordi de har så lite og jeg har alt. nå er han riktignok blant de heldige, da, som bor i en liten landsby hvor de både har vann, skole etc, det er jo mange som ikke har det, men selv etter det har han mye mindre enn meg. synes så utrolig synd på de, og får så utrolig dårlig samvittighet for at vi skal være så rik og få alt, mens de ikke har mer enn kanskje bare det grunnleggende. stakkars, søte, små. og store. men samtidig tror jeg faktisk de har en del som vi ikke har. at vi har mye å lære av de. de har nok et helt annet syn på livet, og er takknemlig for det lille de har, og for å ha en familie. vi, derimot, tar alt for gitt, og klager på alt vi ikke har fremfor å være takknemlig for det vi har. jeg er sånn, jeg også, og det liker jeg ikke. men jeg skal prøve å skjerpe meg! gjett om jeg skal.
håper jeg en søt og vakker dag får møte min herlige Roshan! han er altså så søt, dere skulle bare visst.

btw, så skal jeg kanskje, etter videregående, ta en måned eller to (og kanskje flere etter hvert) hvor jeg driver med frivillig arbeid i sånne fattige land og sånn. som for eksempel i Ghana. (for de interesserte: www.atlantis.no) det skal TheaK i sommer, og jeg misunner henne ganske så mye, om jeg skal være ærlig. det ville blitt sterkt, både å komme og å dra, men jeg ville definitivt hatt et utbytte av det.